Et skeivt perspektiv

Hvordan forholder vi oss til tradisjonsdraktene, når de ikke rommer alle menneskene i Norge og Sapmi i dag? Filmen om Skakke folkedrakter antyder at det ikke finnes ett rett svar, men også et skeivt.

17. juni 2023 åpnet den turnerende utstillingen «Skakke folkedrakter» ved sitt første stopp, Valdres Folkemuseum i Fagernes. Åpningen ble markert ved en rekke arrangementer, blant annet var det årets Pride-parade som erklærte utstillingen for åpnet. 

For hva rommer egentlig det skakke og skeive perspektivet i et utstillingsprosjekt som utfordrer erketypiske, etablerte tradisjoner?

Jobber ... Jobber ...

I utstillingsprosjektet «Skakke folkedrakter» er seks kunstnere invitert til å utforske og utfordre draktskikker, identitet og håndverkstradisjoner. I filmen om utstillingsprosjektet får vi oppleve hvordan kunstnernes møte med tradisjonen, der uttrykk for gruppetilhørighet er overordnet individuell identitet, skaper spenninger. Spørsmål om utenforskap, inkludering og hvilken plass man har i tradisjonen blir viktige i kunstnernes arbeid.

I denne filmen møter vi duojár Anna-Stina Svakko under utstillingsåpningen i Fagernes. Hun er en del av utstillingens folkedrakt-råd og mener at det var helt naturlig å koble Pride og åpning av utstillingen:

– Sammenkoblingen bidrar til å få lokalsamfunnet til å se det skeive som noe positivt og bra.  

Christian Blandhoel kaller sitt verk, Subnasjonal folkedrakt, også for en outsider-folkedrakt:

 – Jeg har laget en veldig eksemplifiserende drakt som reflekterer min identitet også, som lubben gutt som aldri fikk meg folkedrakt som liten. 

Drakta er rikt dekorert med buttons og jakkemerker med symbolikk om fred, kjærlighet, regnbuer og lignende. Men den er også utstyrt med skuddsikker vest og balltre.

Blandhoel forteller at det ble klart for han at outsider-folkedrakta også måtte være en beskyttende utrustning. Bakgrunnen for dette var terrorangrepet sommeren 2022 på London pub i Oslo, der to mennsker ble drept.  

Filmen om utstillingsprosjektet forteller hvordan tematikken kan oppfattes som kontroversiell på flere måter, blant annet fordi den som Anna-Stina Svakko sier, handler om å krysse grenser med «queer» og kunstnerisk tilstedeværelse. Disse grenseovergangene innebar å utfordre tradisjonen, noe flere av kunstnerne var usikre på om de ville våge. Det er nettopp derfor utstillingen ble til, mener Svakko.