Erling Viksjøs Oslo

1939–1959

Carl Grøndahls vei 27 på Tåsen

- Bakkehaugen kirke på Tåsen er et av Viksjøs aller flotteste bygg, sier Ommundsen.

Med sin spisse trekantform er Bakkehaugen kirke et eksempel på det som kalles naustkirke. Kirken står idyllisk plassert toppen av en gressbakke i et villastrøk på Tåsen, nord i byen. Fasaden på Bakkehaugen kirke er utført et av Viksjøs signaturmaterialer, nemlig naturbetong. Den ruglete teksturen blir til ved å støpe grus og småstein inn i betongen, og deretter sandblåse overflaten til steinene kommer frem.

Viksjø var selv spesielt fornøyd med samspillet mellom kunst og arkitektur i dette bygget som ble fullført i 1959.

- Det er vanligvis åpen kirke på søndager. Da kan man komme inn og se Kai Fjell og Carl Nesjars storslåtte sandblåste veggdekorasjoner. De er 12 meter høye og viser de fire evangelistene og jomfru Maria ved krybben. Selve krybben er i glassmosaikk. Men kirken er også verdt et besøk selv om man ikke får komme inn. Den har en spennende form, og mønsteret på fasaden er også tegnet av Kai Fjell og sandblåst av Carl Nesjar, forteller Ommundsen.

Elkem-huset

1959–1965  

Middelthuns gate 27 på Majorstuen

Fra Tåsen går ferden vestover mot Majorstuen, der vi finner Elkemhuset. Bygget var opprinnelig administrasjonsbygg for Elektrokjemisk AS, og er i dag hovedkontor for NHO. Her samarbeidet Viksjø med kunstneren Odd Tandberg, som bidro med utsmykning til dører og murer i vestibylen og langs fasaden. Tandberg og Viksjø utviklet et helt nytt materiale til dette bygget: metallbetong.

- Oppdragsgiveren produserte blant annet aluminium, og ønsket at bygget skulle reflektere hva firmaet jobbet med. Som svar på dette valgte Viksjø å bruke aluminium i fasaden og kledning i metallbetong. Platene i metallbetong er polert på en måte som gjør at overflaten ser metallisk og skinnende ut. Også her har Odd Tandberg bidratt og videreutviklet sin radikale form for abstraksjon, sier Ommundsen.

Hydroparken

1955–1963 

Bygdøy allé 2 ved Solli Plass

Hydroparken ved Solli plass er et av Norges tidligste eksempler på modernistisk landskapsarkitektur, og et sted der man virkelig får et inntrykk av den helhetlige tankegangen til Viksjø og hans kunstneriske samarbeidspartnere.

Viksjø vant konkurransen om et nytt administrasjonsbygg for Norsk Hydro i 1955, og engasjerte Carl Nesjar som kunstnerisk rådgiver for utsmykningen. Kunstneren Jakob Weidemann fikk i oppdrag å dekorere vestibylen og veggen ved hovedinngangen. Hans malerier er utført rett på naturbetongen. Parken utenfor Hydrobygget ble til i samarbeid med landskapsarkitektkontoret Grindaker & Gabrielsen.

Viksjø var en av de store innovatørene i bruken av betong i etterkrigstiden. En annen av hans nyvinninger er conglobetong, et materiale som ble utviklet i samarbeid med Odd Tandberg. Naturstein ble lagt ned i flytende betong, og etter at det hadde herdet skar man skiver tvers gjennom materialet. Den dekorative og mosaikklignende effekten kan man tydelig se i Tandbergs murarbeider i parken.

- Parken er et mesterverk i seg selv. Deler av parken er nedsenket, slik at du kan sitte relativt uforstyrret på en benk omkranset av Tandbergs conglomur, sier Ommundsen.

Oslo Helseråd

1956–1969  

St. Olavsplass 5, Oslo sentrum

Selv om Ramón Iserns Tetraeder er hele tolv meter høy, er det ikke alle som legger merke til betongskulpturen ved St. Olavs Plass i Oslo sentrum.

- Betongskulpturen ble utført på oppdrag av Viksjø og skulle være en arkitektonisk del av hele anlegget. Den rager høyt og spiller på byggets arkitektur, med sin gjentagelse av trekantformen. Den er den første av Iserns såkalte arkitekturskulpturer, sier Ommundsen.  

Bygget ble opprinnelig brukt av Oslo helseråd, og gjennomgår for tiden restaurasjonsarbeider. Foruten den spesielle trekantede formen, er det fasadens tette rekker av vinduer innfelt i naturbetong som særpreger bygningen.

Standard Telefon og Kabelfabrik

1966–1967  

Østre Aker vei 33 på Økern