Erling Viksjøs Norge

Med Tromsøbruas innvielse i 1960, fikk Tromsøya for første gang en fast forbindelse til fastlandet. Den 1016 meter lange broen strekker seg over sundet i en slak bue, og kjennetegnes av en lang rekke slanke betongpilarer.

På fastlandssiden ender broen like ved Ishavskatedralen, en kirke som kan minne om Viksjøs egne naustformede kirkebygg, men som ble tegnet av arkitekten Jan Inge Hovig. Hovig tegnet kirken etter at Viksjøs bro var fullført, og var bevisst på samspillet mellom de to konstruksjonene.

Sammen med Ishavskatedralen har Tromsøbrua blitt et viktig landemerke i Tromsø, og da broen ble fredet av Riksantikvaren i 2008 ble både den arkitektoniske og den identitetsskapende verdien fremhevet. Viksjø vant betongtavlen for fremragende byggekunst i betong for dette prosjektet i 1963.

Bergen rådhus

1968-1974

Viksjø vant arkitektkonkurransen om Bergen rådhus allerede i 1953, men det var først i 1974 at bygget sto ferdig. Viksjø døde i 1971. Det var protester mot planen om å bygge høyhus og mot saneringen av den historiske bebyggelsen på tomten, og det nye rådhuset skapte en stor lokaldebatt som mange engasjerte seg i.

Som i mange andre av Viksjøs monumentalbygg var det naturbetong som var hovedmaterialet i Bergen rådhus. Til vinduer og dører ble det brukt overflatebehandlet aluminium.

Høyblokken var kun første byggetrinn. Viksjøs ideutkast fra 1950-årene viser et større anlegg med en høyblokk på søyler omkranset av lavere bygningsvolumer og et plassrom på hver side. Utkastet fikk det karakteristiske navnet ‘gård i gård’.

- Viksjøs opprinnelige utkast med de to plassrommene viser hans interesse for å skape særegne byrom som også tilbyr noe til det urbane miljøet rundt bygget. Dermed peker utkastet til Rådhuset i Bergen fram mot det unike byrommet som oppstod mellom Høyblokka og Y-blokkas buede fløyer i Regjeringskvartalet i Oslo, sier Talette Rørvik Simonsen, som er en av kuratorene for utstillingen Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne i Nasjonalmuseet.

Nordseter Fjellkirke

1946/58 - 1964

I likhet med Bakkehaugen kirke i Oslo valgte Erling Viksjø å gi Nordseter fjellkirke naustform. Det som skiller de to trekantede bygningene er imidlertid at Viksjø brukte treverk som materiale til kirken i Lillehammer. Nordseter fjellkirke er bygget med et enkelt konstruksjonsprinsipp der store granstammer seg mot hverandre og danner et saltak som strekker fra bakken opp til det spisse mønet. Den midtre delen av konstruksjonen er litt større enn de ytre delene, slik at vindusslissene slipper inn dagslys fra begge sider.

Men selv i denne mer tradisjonsbundne bygningen ga Viksjø rom til moderne og kontrastskapende materialer. I samspill med kirkeinteriørets lyse treverk dekorerte kunstneren Odd Tandberg fondveggen, alteret og døpefonten med skinnende grå plater i metallbetong i geometriske mønstre.

Kino og kunstsamling på Lillehammer

Viksjøs tidlige utkast til Kino og kunstsamling i Lillehammer viser hvordan han eksperimenterte med skulpturelle former. Skissen viser bygget som en UFO-liknende form som «svever» over bakken. Et morsomt forslag som kan sees i sammenheng med Viksjøs andre skulpturelle bygninger, for eksempel Y-blokka i Regjeringskvartalet.

Bygget fikk til slutt en mer tradisjonell rektangulær form, og ble oppført i Viksjøs signaturmateriale naturbetong. I inngangspartiet er det også en større utsmykking utført av Odd Tandberg..

Kunstmuseet fikk etter hvert et tilbygg som sto ferdig rett før OL i Lillehammer i 1994. Arkitektene var Snøhetta, som uttalte at de var opptatt av å ivareta mest mulig av Viksjøs ikoniske 60-tallsbygning.

Kanalbro i Tønsberg

1952-1957