– Jeg tror alle opplever kunst på sin egen måte, og at ulike bakgrunner gir ulike perspektiver.
Salum Kashafali kom til Norge som flyktning i 2003, og har blitt både verdensmester, europamester og Paralympic Champion siden det. En medfødt netthinnesykdom gjør at han gradvis mister synet, og på løpebanen orienterer han seg hovedsakelig med sidesynet. Men det å kunne oppleve kunst er allikevel viktig for ham.
– Det fine med å se dårlig er at det du ikke ser tenker du ikke over, forteller Salum.
– Som svaksynt ser jeg noe annet enn hva andre ser, og jeg fortolker deretter. Det jeg ser er min realitet. Jeg tror ikke jeg opplever kunst veldig annerledes enn andre.
Hjemme i leiligheten i Bergen har han et verk han fikk i gave av et familiemedlem; en reproduksjon av Michelangelos freske Skapelsen. I det nye Nasjonalmuseet fikk han se mye kunst som han ikke kjente til fra før av.
– Min kunnskap om kunst er kanskje begrenset, men jeg mener det er en god måte å uttrykke ulike følelser på, forteller Salum.
Det var dårlig løpesteg, da? Beinet skal være rett under!
– For meg er kunst en måte å oppleve verden på, hvor man opplever noen deler av en fortelling, et perspektiv, en mening, en tanke, og så er det opp til oss å fortolke, sette i sammenheng og ta det videre inn i våre egne liv.
Romantiske følelser i Sohlbergs «Sommernatt». Foto: Vjus
Salum tester løpestilen til Vigelands skulptur av to løpende gutter. Foto: Vjus
Tett på Gustav Vigelands «Helvete». Foto: Vjus
Salums omvisning på Nasjonalmuseet startet i gipsrommet, hvor cirka 70 gipsavstøpninger av skulpturer fra en periode på cirka 4.500 år er presentert. Her finnes egyptiske faraoer, greske gudinner og franske fyrster. Salum var fascinert av en gruppe gavlskulpturer fra Afaia-tempelet, flere av dem i ulike atletiske positurer.
– Det er akkurat som da jeg vant gullmedalje i Tokyo! Det var mye følelser. Jeg tror man lager kunst for å skape følelser, på godt og vondt. Jeg har mye glede når jeg konkurrerer, og jeg vil gjerne vise det frem.
Jeg tror alle opplever kunst på sin egen måte, og at ulike bakgrunner gir ulike perspektiver.
Salum stopper opp ved Gustav Vigelands To gutter som løper med armene strake i været, og blir raskt oppmerksom på en viktig detalj.
– Det var dårlig løpesteg, da? Beinet skal være rett under!
Et verk som virkelig fanget Salums oppmerksomhet var bronserelieffet Helvete, laget av Gustav Vigeland i 1897. Verket skildrer en grublende mannsskikkelse med hodet støttet i hendene, omringet av strømmer av nakne mennesker. De utrykker alle angst og fortvilelse, og suges ned mot en avgrunn langs kanten.
– Dette skapte veldig mye tanker hos meg, sier Salum. – Et verk med mye tristhet og grusomhet som setter ting i perspektiv. Her ser man ikke noe annet enn mørke, det er ingen utvei. For meg som kommer fra krig og har flyktet fra en vulkan, så er det de tingene jeg relaterer til når jeg ser for meg helvete på jord. Den menneskelige grusomheten.
På motsatt side av rommet henger Harald Sohlbergs maleri Sommernatt fra 1899, et verk som kunstneren selv knyttet til feiringen av hans egen forlovelse.
– Dette er romantisk, her kan man drømme seg bort i fine landskap, vann, fjell og en klar himmel. Overgangen fra Helvete til Sommernatt er litt som mitt liv. Nå er det lysere tider hvor jeg har det mye bedre.
