Dans deg inn i Nasjonalmuseet
Vi danser med hjertet, og når du ser det kommer du også til å føle det. Det er bare å glede seg, sier danser Nobu Wamwanduka.
Wamwanduka (18) er én av fem unge dansere i filmen «Dans deg inn». Filmen er resultatet av et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og organisasjonen TraP. – Ideen ble til under pandemien da museet var helt lukket. Kommer vi ikke inn i museet, får vi heller danse på det, sier formidlingskurator i Nasjonalmuseet Nina Denney Ness.
Nasjonalmuseet og TraP har gjennomført flere samarbeid i forbindelse med prosjektet «Nøkkel til byen». – Prosjektet skal gi ungdommer, hovedsakelig de med en avstand til kulturlivet, en mulighet til å bli kjent med en potensiell arbeidsplass, sier Amina Sahan fra TraP. – Vi ønsker også å åpne dører for ungdommer som allerede har en interesse for kunst og kultur, men som trenger å bygge nettverk, fortsetter hun.
– Jeg tenkte på det som min første dansejobb, fordi jeg satser på å bli profesjonell danser, sier Wiktor Matulewitcz (18). – Da vi begynte skjønte jeg at det er så mye mer, og det er bare helt utrolig at jeg har fått muligheten til å være med på dette.
Se «Dans deg inn» her
Nasjonalmuseet har tidligere samarbeidet med koreograf Annette Brandanger. Til dette prosjektet ble hun invitert inn til å jobbe videre i tverrfagligheten mellom visuell kunst og dans. Denne gangen ville hun jobbe med uttrykkene til yngre dansere – og på film.
Brandanger har fordypet seg i Anna-Eva Bergmans kunst, og tenkte verket Komposisjon kunne være en spennende inspirasjonskilde inn i en relativt intens og kompakt kunstnerisk prosess. – Det er noe ved bildene hennes som gir en kroppslig dimensjon, de får meg til å ønske å bevege meg.
– Metodikken for det koreografiske arbeidet dreier seg om å åpne opp for nye inntrykk og om å kunne ta inn kunst i et kroppslig uttrykk. Tillate seg selv å finne resonans fra et verk inn i kroppen og videre inn i bevegelse. Slippe seg inn i, finne frihet og en egen stemme, sier Brandanger.
Maria Elvebakk Saidi (23) syntes det var en fin måte å jobbe med dans på. – Det er utrolig spennende å virkelig få ta et bilde til seg, legge det i kroppen sin og skape bevegelser ut av det, sier hun.
Nobu Wamwanduka brukte litt lenger tid på å finne ut av metoden. – Etter hvert begynte jeg å se at det er noen farger der jeg liker, da blir jeg glad, og det kan jeg vise med kroppen min. Da kom dansebevegelsene enkelt.
– Alle danserne har vært suverene, sier Brandanger. – Vi har jobbet over Zoom og sammen i studio. Danserne har vært nysgjerrige, reflekterte og profesjonelle på alle måter. På opptaksdagen var de i stand til å jobbe fokusert og integrert med tematikken til tross for mye stopp og start, utfordrende solforhold og en lang dag. Det har vært en fryd å kunne jobbe med denne gjengen. Prosjektet ville ikke vært det samme uten dem.
– Samarbeidet med TrAP har vært formidabelt. De har gode nettverk inn mot viktige målgrupper for Nasjonalmuseet, og har vært selve grunnlaget for rekrutteringen av danseinteressert ungdom til dette prosjektet, sier teamkoordinator i museet, Per Odd Bakke.
Se hele filmen, og dansernes soloer her
