Nye innkjøp av kvinnelige kunstnere
Nasjonalmuseet jobber systematisk med å kjøpe inn og vise flere verk av kvinnelige kunstnere, både samtidige og historiske. Her er noen eksempler.
Sofie Thomesen Werenskiold (1849–1926)
Museet kjøpte Sofie Thomesen Werenskiolds «Tankefull» fra 1881 i desember 2019. Det er forholdsvis få eldre verk av kvinnelige kunstnere i omløp, noe som også gjenspeiles i statistikkene for omsetningen fra andrehåndssalg. Samtidig er det økt interesse for disse verkene på auksjoner. Nasjonalmuseet er derfor veldig heldige som får vise dette verket i det nye Nasjonalmuseet.
Maria Pasenau (f. 1994)
25 år gamle Maria Pasenau protesterer mot dagens perfekte og polerte idealer og har markert seg som en betydelig stemme i sin generasjon.
Nasjonalmuseet har kjøpt inn Pasenaus «self portrait with graveyardlog 1994–2019». Skulpturen er et selvportrett skannet i 3D, og består av frest lagdelt furu som er limt og pusset. Den er inspirert av fotografiets todimensjonale karakter og fryste øyeblikk. Pasenau lar seg også inspirere av 1970-tallsfeminismens tematikk knyttet til kjønn og identitet, og ønsker å alminneliggjøre den nakne, ærlige og eksponerte kroppen. Vi gleder oss til å stille ut dette verket i Nasjonalmuseet – Arkitektur i 2020.
Maria Pasenau, «self portrait with graveyardlog 1994–2019», 2019. Foto: Maria Pasenau
Charlotte Wankel (1888–1969)
Charlotte Wankel var en av de mest formeksperimenterende norske kunstnerne tidlig på 1900-tallet. Hun fikk sitt gjennombrudd rundt 1920.
I mange av motivene stilles figurative elementer som mennesker og hverdagslige objekter opp mot abstrakte former. Nasjonalmuseet har nylig kjøpt inn dette maleriet uten tittel fra 1932, som er et godt eksempel på denne motivtypen i Wankels arbeider. Verket skal vises i Nasjonalmuseet – Arkitektur våren 2020.
Tonje Plur (f. 1985)
Museet kjøpte Tonje Plurs antrekk «Čammo» fra kolleksjonen «Life as it happens», SS19, i 2019. Kolleksjonen utforsker og hyller samisk ungdomskultur- og håndverk. Navnet Čammo blir ofte gitt til hunder med prikker over øynene – som et slags ekstra sett med øyne som gjør at den «ser» mer. I reindrift blir ofte hunder med denne egenskapen foretrukket.
På kappens rygg er en jämpthund avbildet med betegnelsen «Čammo» skrevet i refleksbokstaver. Vi gleder oss til å vise antrekket i samlingspresentasjonen i det nye museet i 2021!
Tonje Plurs antrekk «Čammo» fra kolleksjonen «Life as it happens», SS19. Foto: Marvin Pope
Frida Orupabo (f. 1986)
Fra å bruke Instagram som utforskende dagbok, er Frida Orupabo i dag blitt stjerneskuddet alle vil ha en bit av. Museet har kjøpt en collage av Orupabo.
Verket er museets andre innkjøp av kunstneren. Nasjonalmuseeet har tidligere kjøpt videoinstallasjonen «Untitled» fra 2018.
Collagen skiller seg ut fra videoverket ved at Orupabo her forener sitt pågående søk etter bilder knyttet til etnisitet med en relativt klassisk collageteknikk. Gled deg til du får oppleve collagen i Nasjonalmuseet – Arkitektur våren 2020.
Hannah Ryggen (1894–1970)
Nasjonalmuseet har kjøpt inn billedveven Vipa på Ørlandet av Hannah Ryggen. Arbeidet er størrelsesmessig lite sammenlignet med typiske vevnader av Ryggen. Det hører til en gruppe verk hun ofte brukte som gaver eller byttegjenstander.
Ryggen var kjent for å bruke vevstolen som talerør for sitt samfunnsengasjement. Med fuglen som motiv mot en blå bakgrunn, viser hun her et mer naturpoetisk uttrykk enn det man er vant til å se fra kunstneren.
Urd J. Pedersen (f. 1989)
Nasjonalmuseet har kjøpt inn tre verk av Urd J. Pedersen fra utstillingen Felles glede i Elephant Kunsthall i Lillehammer. Pedersen er ikke redd for å nærme seg det banale, klisjéfylte og søte, som hun tar for seg på en verdig og humoristisk måte.
Verkene er utformet som små, oppslåtte bøker i keramikk. Blomster, dekorative mønstre og enkle utsagn som «Ikke gi opp» er kanskje lett å avfeie som ubetydelig, men i Pedersens kunst formidler det noe sympatisk om livet. Hun befinner seg i en pågående dialog med tiden og det som utspiller seg rundt oss her og nå. Arbeidene i keramikk har også en nærhet til maleriene hennes, som i hovedsak dreier seg rundt det hverdagslige, private og ikke-spektakulære.
Mathilde Dietrichson (1837–1921)
Mathilde Dietrichson var en av de første norske kvinnelige kunstnerne som levde av kunsten. Sigarrøykende gutter viser hennes mørke og sentimentale uttrykk fra 1870-årene. Verket ble til i München, og går inn i en sjangertradisjon som særlig utviklet seg i miljøet rundt kunstakademiet der. Typisk for sjangermaleriet fra denne tiden er at det gjerne forteller en historie om dyr eller barn; i dette verket er det to små gutter som smugrøyker. Verket ble kjøpt inn av museet i 2018.
Disse er også blant kunstnerne og verkene som har blitt kjøpt inn til samlingen nylig:
- Caroline Pienczkykowska, «Portrett av en mann», 1817
- Irmelin Slotfeldt Papafava, «Albero della Vita no 1», 1981
- Jumana Manna, «Post Herbarium», 2016
- Maria Pasenau, «Graveyard texting», 2018
- Merilin Kolk, «Lovina», SS19
- Frida Orupabo, Untitled, 2018 (videoinstallasjon)
- Ramona Salo Myrseth, «Den samiske halvtimen», SS18
- Margrethe Wiig, «Krukke med blomster» 1893
- Francesca Woodman, «From Angel Series, Rome (I.171)» 1977–78
- Ann Iren Buan, «Tether», 2016
- Ragna Bley, «Plastic Sluice», 2017
- Tiril Hasselknippe, «Forest of my Eye», 2019
- Elise Storsveen, «Kykloplabyrint», 2019
- Marie Buskov, «This Particular Place 1», 2018
- Sara Wright Polmar, Røros Tweed, «Toskaft», 2017
- Lilla Hansen, «Skissebok», 1897
- Margrethe Wiig, «Fasaden på Kunst og Haandverksskolen i Kristiania», 1893
