Natt i Saint-Cloud
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: (1890)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
I årene 1889–91 oppholdt Munch seg i Frankrike med Statens kunstnerstipend i lommen. Da det brøt ut koleraepidemi i Paris i desember 1889, flyttet Munch til St. Cloud utenfor byen. Her leide han seg inn i etasjen over en kafé, med vakker utsikt over Seinen. I det stemningsfulle og melankolske Natt i St. Cloud ser vi både inn i hans mørke værelse og utsikten fra hans vindu en sen kveldstime. Ved vinduet sitter en mann, fordypet i egne tanker. Det kan være Munchs venn, den danske dikteren Emanuel Goldstein. Litt senere skulle Munch lage vignetten til Goldsteins symbolistiske diktsamling Alruner (1891), en illustrasjon som ble utgangspunktet for Nasjonalmuseets Melankoli (1892).
I 1929 innledet Munch katalogen til en separatutstilling hos Blomqvist med noen «Små utdrag fra min dagdok – 1889–1929». Her finner vi blant annet den berømte uttalelsen som senere er blitt kalt hans «kunstneriske manifest». Han daterer det til St. Cloud 1889: «Det skal ikke længre males interiører og folk som leser og kvinder som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og elsker og lider- / Folk skal forstaa det hellige ved det og de skal ta seg hatten af som i en kirke.» Deretter følger et sitat kunstneren daterer til 1889–1900: «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg saa.» Gjennom disse utsagnene markerte Munch at han tok avstand fra realismens virkelighetsskildring. Natt i St. Cloud ble malt omtrent da dette «manifestet» angivelig skal ha blitt nedtegnet. Men det var først noen år senere Munch for alvor vendte seg mot den indre verden framfor den ytre. Natt i St. Cloud ble utstilt på Høstutstillingen i 1890 under tittelen Natt.
Bildet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet fra Fredrik Arentz’ bo i 1917.
Tekst: Marit Ingeborg Lange
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.