Rue Lafayette

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1891
  • Betegnelse: Maleri

Utstilt i: Rom 053 Samlingspresentasjonen - Til Paris

Om verket

Da Munch fikk Statens kunstnerstipend i 1889 og dro til Paris, ble han der fortrolig med tidens moderne maleri. Storbyen og det moderne liv. Rytme, puls og bevegelse.

I annen halvdel av 1800-tallet gjennomgikk Paris store byplan- messige endringer. Gamle hus og kvartaler ble revet til fordel for lange, rette, brede avenyer og boulevarder. Disse ble raskt en viktig del av byens visuelle identitet og populære motiver hos mange av tidens toneangivende kunstnere som var opptatt av å skildre det moderne liv i storbyen.

Både synsvinkelen, det dramatiske perspektivet og den oppløste formen i dette bildet har mye til felles med impresjonistenes malerier. Fargene er satt på i rytmiske, flekkete og skrå strøk som gir en lys, flimrende helhetsvirkning. Her har Munch kombinert en punktmessig penselføring med en summarisk stil som peker ut over det nøkternt registrerende.

Våren 1891 bodde Munch i Rue Lafayette nr. 49. Trolig er det utsikten fra sitt værelse som han her har brukt som utgangspunkt. Til venstre skimtes Rue Drouot og Rue Faubourg-Montmartre. Inntrykket av det yrende, pulserende livet ute på gaten kontrasteres av den mørke figuren på balkongen. Maleriet viser Munchs sterke interesse for impresjonismen på denne tiden. Den ble imidlertid et mellomspill, og i årene som fulgte utviklet han seg i andre retninger.

Bildet ble kjøpt til Nasjonalgalleriet i 1933 for Olaf Schous gave.

Tekst: Øystein Ustvedt

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner

Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verket er fra

Verksinfo

Datering:
1891
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 92 x 73 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motivtype:
Motiv - sted:
Produksjonssted:
Ervervelse:
Kjøpt med midler fra Olaf Schous gave 1933
Inventarnr.:
NG.M.01725
Del av utstilling:
Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety and Myth, 2009
Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019
Edvard Munchs utställning, 1894
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1893
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1893
Edvard Munchs maleriudstilling, 1892
Ausstellung Edvard Munch, 1954
Impresjonismen 100 år, 1974 - 1975
Edvard Munch, 1965 - 1966
Edvard Munch 1863-1944, 1974
Edvard Munch 1863-1944, 1973
Edvard Munch, 1983 - 1984
Munch og Frankrike, 1992
La ville moderne en Europe. Visions urbaines d'artistes et d'architectes 1870-1996, 1996
Edvard Munch. The modern life of the soul, 2006
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1892
Eduard Munch's samlede arbejder, 1893
Fyns Stiftsmuseums Edvard Munch udstilling, 1955
Ausstellung Edvard Munch, 1955
Munch et la France, 1991 - 1992
Impressionismen och Norden. Det sena 1800-talets franska avantgardekonst och konsten i norden 1870-1920, 2002 - 2003
Munch - Van Gogh, 2015 - 2016
Edvard Munch, 1958
Kunstforeningens Edvard Munch udstilling, 1955
Edvard Munch, 1987 - 1988
Munch 150, 2013
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1892
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1892
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1893
Edvard Munch, 1927
Edvard Munch. Wiener Festwochen, 1959
Impressionismen og Norden. Fransk avantgarde i det sene 1800-tal og kunsten i Norden 1870-1920, 2003
Munch - Van Gogh, 2015
Munch blir «Munch» . Kunstneriske strategier 1880-1892, 2008 - 2009
Sonderausstellung des Malers Eduard Munch, 1892 - 1893
Edvard Munch 1863-1944, 1974
Edvard Munch, 1968
Munch in Frankreich, 1992
Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety and Myth, 2009
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre