Skrik

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1893
  • Betegnelse: Maleri

Utstilt i: Rom 060 Samlingspresentasjonen - Edvard Munch

Om verket

Skrik er et av kunsthistoriens mest kjente bilder og er i vår tid blitt et populærkulturelt ikon. Figuren i bildet blir brukt i mange ulike sammenhenger og dukker opp i alt fra politiske plakater til skrekkfilmer. Skrik er også blant veldig få kunstverk som har fått sin egen emoji. Motivet som Edvard Munch utviklet for 130 år siden, har i dag blitt et symbol vi griper etter for å uttrykke følelser.

Fra fortvilelse til et skrik 

I 1892 malte Munch bildet Syk stemning ved solnedgang. Fortvilelse, et motiv som har mange likhetstrekk med Skrik. Fargene, formatet og størrelsen, landskapet og figurene i bakgrunnen er de samme. Men likevel er Skrik radikalt annerledes fordi hovedfiguren er endret. I det første bildet ser vi en klart definert mannsperson med hatt og frakk. I Skrik er dette blitt til en mystisk skikkelse som vanskelig lar seg definere. Er figuren vi ser en kvinne eller mann? Er det en svart frakk eller en kjole? Er det et dødninghode eller et ansikt vi ser på? Hvorfor har ikke figuren hår? Dette vanskelig gripbare og uavklarte ved figuren gjør Skrik til en visuell gåte.  

Et banebrytende kunstverk

Skrik er både enkelt og komplekst. Komplekst fordi det lar seg tolke på så mange ulike måter. Enkelheten har med selve utførelsen å gjøre. Vi vet at Munch laget skisser og jobbet over lengre tid med motivet, men malemåten og utelatelsen av detaljer gir inntrykk av at det er utført raskt og spontant. Denne fremgangsmåten, sammen med de sterke og urealistiske fargene, var en ny måte å lage kunst på. Skrik markerer et avgjørende punkt i kunsthistorien, hvor form og innhold er tett forbundet og skal utrykke samme tematikk. Verket er et sentralt vendepunkt fra symbolismens kunst over til 1900-tallets ekspresjonisme.    

Et bilde på angst 

Før Skrik ble malt skrev Munch en tekst som kan relateres til bildets innhold:  

Jeg gik bortover veien med to 
venner – så gik {Jeg gik} solen ned 
Himmelen ble pludseli blodi rø 
(– og jeg følte
et pust af vemod 
– en sugende smerte 
under hjertet) –
Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod <i> ildtunger 
Mine venner gik
videre og jeg sto 
igjen skjælvende 
af angest – 
og jeg følte det gik et 
stor{e}t uennelig\t/ skri{g}k gennem
naturen

(Emunch. Edvard Munchs tekster. Digitalt arkiv, Notatbok 1892, MM T 2367

Landskapet vi ser i bildet, er gjenkjennelig med denne beskrivelsen og viser Kristianiafjorden (Oslofjorden) sett fra Ekeberg. I bakgrunnen til venstre vandrer to menn, omtalt som to venner i diktet. Skrik blir gjerne tolket som et universelt uttrykk for angst og fremmedgjøring, og diktet han skrev, handler nettopp om dette.   

Litteratur

  • Arne Eggum, “The Scream as a vision of despair”. Keys to a Passion, utstillingskatalog, Paris, 2015, 192–199
  • Gerd Woll, Edvard Munch. Samlede malerier. Catalogue raisonné, Oslo, 2008
  • Reinhold Heller, The Scream, London, 1973

Skrik finnes i to malte versjoner. Nasjonalmuseets versjon ble malt i 1893. Den andre, som eies av Munchmuseet, ble malt tidligst i 1910. På baksiden av den første versjonen finnes en påbegynt skisse til motivet. I tillegg til de to maleriene og denne skissen finnes to versjoner utført i pastellkritt, hvorav den ene er i privat eie og den andre i Munchmuseets samling. Munch laget også en litografisk variant i svart-hvitt i 1895. 

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner

Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
1893
Andre titler:
The Scream (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Tempera og fettstift på papplate
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 91 x 73,5 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motivtype:
Ervervelse:
Gave fra Olaf Schou 1910
Inventarnr.:
NG.M.00939
Del av utstilling:
Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019
Edvard Munchs utställning, 1894
Edouard Munch, 1896
Eduard Munch, 1898
Edvard Munch udstilling, 1904
Edvard Munch - Maleriudstilling, 1897
Ausstellung Edvard Munch, 1954
Art nouveau. Art and design at the turn of the century, 1961
100 års norsk kunst, 1963
Edvard Munch, 1965 - 1966
Signale - Manifeste - Proteste im 20. Jahrhundert, 1965
Edvard Munch 1863-1944, 1974
Edvard Munch 1863-1944, 1973
Edvard Munch, 1970
Edvard Munch, 1983 - 1984
Edvard Munch. Symbols & Images, 1978 - 1979
Centenaire de la Société des artistes indépendants, 1984
Munch exhibition, 1982
Munch exhibition, 1981
Edvard Munch, 1895
Edvard Munch, 1905
Edvard Munchs Maleriudstilling, 1901
Fyns Stiftsmuseums Edvard Munch udstilling, 1955
Ausstellung Edvard Munch, 1955
Zeugnisse der Angst in der moderne Kunst, 1963
Edvard Munch og den tsjekkiske kunst, 1971
Edvard Munch, 1970
Munch exhibition, 1982
Edvard Munch. The Frieze of Life, 1992 - 1993
Edvard Munch, 1987
Munch et la France, 1991 - 1992
Edvard Munch - tegninger, skisser og studier, 1973
Edvard Munch, 1895
Edvard Munch und Axel Gallén, 1895
Edvard Munchs udstilling, 1910
Edvard Munchs Udstilling, 1909
Kunstforeningens Edvard Munch udstilling, 1955
Art nouveau. Art and design at the turn of the century, 1961
Höjdpunkter i norsk konst, 1968
[Malerier og grafikk av Edvard Munch], 1982
Munch exhibition, 1981
Edvard Munch. The Frieze of Life, 1993
Edvard Munch, 1987 - 1988
Olaf Schous gaver til Nasjonalgalleriet, 1987 - 1988
Munch 150, 2013
La biennale di Venezia, 1954
Edvard Munch, 1896
Eduard Munch Gemälde-Ausstellung, 1893
Edvard Munch, 1927
Edvard Munch, 1970
Edvard Munch, 1971
Edvard Munch. The Frieze of Life, 1993
Edvard Munch, 1962 - 1963
Fünfte Kunstausstellung der Berliner Secession, 1902
[Edvard Munch], 1903
Sonder-Ausstellung von Edvard Munch, 1900
Edv. Munch-Udstilling, 1900
Art nouveau. Art and design at the turn of the century, 1960
Art nouveau. Art and design at the turn of the century, 1960
Edvard Munch 1863-1944, 1974
The masterworks of Edvard Munch, 1979
[Malerier og grafikk av Edvard Munch], 1982
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre/Børre Høstland

"Skrik" relaterer til: