Landskap med stabbur

To talentfulle søstre: Harriet Backer og Agathe Backer-Grøndahl  

I Backers familie var kunst og kultur en sentral del av oppdragelsen. Søsteren Agathe hadde stort musikalsk talent og hun ville bli pianist. For å lære måtte hun til utlandet, og Harriet var søsterens reisefølge. Dette gav henne muligheten til å besøke kunstmuseer og gjøre seg kjent med kunsthistoriens mestere i ung alder. Agathe ble etterhvert en betydelig komponist og konsertpianist, mens Harriet ble en betydelig kunstner. 

Til München og Paris 

Backer viste tidlig talent og interesse for kunst, men hun kom relativt sent i gang med fulltidsstudier.  I 1874, 29 år gammel, bestemt hun seg for å reise til München. Kunstmiljøet i Norge var lite, så man måtte utenlands. Kunstakademiene i Europa var på denne tiden forbeholdt menn, men kvinner kunne få privatundervisning eller gå i egne kvinneklasser. Backer hadde ulike lærere i årene hun var i München. I 1878 flyttet hun til Paris og fortsatte studiene der.  

En viktig bekreftelse 

Å få stille ut på Salongen i Paris var et viktig steg på veien til å bli profesjonell kunstner.  I 1880 fikk Backer antatt maleriet Solitude. Hundrevis stilte ut samtidig på disse utstillingene, og bildene hang tett i tett, fra gulv til tak. Juryen mente Backers maleri utmerket seg, og hun ble hedret med Mention honorable.  

Lysere og friskere farger 

I München lærte Backer å male i en stil preget av mange detaljer og mørke farger. Dette ser vi for eksempel i Avskjeden fra 1878. Da hun kom til Paris, ble impresjonismen en ny og vesentlig inspirasjonskilde. I et av hennes mest kjent malerier, Blått interiør, malt fem år etter Avskjeden, er endringen i malerstil tydelig. Klare og rene farger dominerer. Samspillet mellom figur, interiør og lysvirkninger blir fra nå et tema i Backers bilder. Hvordan få fram kontraster mellom lyset inne og ute? Hvordan oppfattes farger i lampelys i forhold til i dagslys? Med slike problemstillinger tilnærmer hun seg sine motiver. 

Portretter og interiører 

Backer startet ut med et ønske om å bli portrettmaler. Hun malte mange portretter av venner og kjente, og fikk også portrettoppdrag. Men det interiørscenene hun har blitt mest kjent for. Hun malte interiører fra bondestuer og fra borgerskapets stuer. For det meste er det kvinner som er tilstede i Backers rom.   

«Jeg synes jeg tjener kvinnesaken best ved å konsentrere meg som en mann»  

i 1888 etablerte Backer seg i hjemlandet, og drev fra 1892 til 1910 en malerskole i Kristiania. Hun ble en populær lærer. Hennes åpenhet for det nye både inne kunsten og samfunnsutviklingen generelt ble verdsatt. Hun sympatiserte med kvinnebevegelse, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid. I kvinnesaken markerte hun seg mer med hva hun gjorde enn hva hun sa - som anerkjent kunstner var hun et viktig forbilde. Sammen med venn og kollega Kitty Kielland var hun en pioner som banet vei for kvinners muligheter til å velge kunsten som karrierevei.