Kabinettskap

De ble laget for velstående kunder i byen Eger i det tidligere kongeriket Bøhmen, nå Tsjekkia, fra ca. 1630 til ca. 1720, og ble kalt Eger-skap. Skapene var spesielt ettertraktede på grunn av den kompliserte relieff-intarsiaen, hvor motivet fremheves i forhold til bakgrunnsflaten med bruk av flere tresorter. Adam Eck introduserte denne metoden i ca. 1630, som flere verksteder i Eger kopierte.

Trettiårskrigen

Skapets midtfelt viser personifikasjonen av den rettferdige krigen Bellum Justum som forherliger slutten på den 30 år lange krigen i Europa i 1648, kalt trettiårskrigen. Slike skap ble ofte gitt som gaver til fremstående personer i militæret ved krigens slutt, blant annet til den svenske greve og feltherre Carl Gustav Wrangel. Wrangels skap ble kalt det Wrangelske skapet og er bevart på Skokloster slott utenfor Stockholm. Skapet viser også to andre motiver som forbindes med trettiårskrigen, en rytterfigur og båtslaget ved Fehmarn i 1644. Det sistnevnte motivet er tatt direkte fra Matthäus Merians illustrerte bokverk Theatrum Europaeum (1633–50). Merian var en kjent sveitsisk kunsthåndverker, forfatter og bokforlegger. Han hadde stor betydning som formidler av ideer fra Sør-Europa til nordlige land.

Moteriktig

De andre motivene, med kvinnefigurer som skal forestille morgen, dag, aften og natt, er mer fritt komponerte. Draktene med store kniplingskrager, som var ypperste mote, er tatt direkte fra Merians elev Wenzel Hollars (1607–77) kobberstikk De store årstider, utgitt i London i 1643. Her avbildet Hollar årets forskjellige moter, og figurene på skapdørene viser våren, sommeren, høsten og vinteren. Vinteren ikledd karnevalsmaske, pelsmuffe, skinnboa og pelstrimmede sko viser de bemerkelsesverdige komposisjonsferdighetene og den artistiske relieff-intarsiaen som kjennetegner Adam Ecks arbeider. Disse er hverken før eller senere blitt overgått i møbelhistorien.