Pulkkjøring

En kunstner blir til

Det sies at Savios første kjente tegning av et reinsdyr ble gjort i mormorens bibel da han var fire år gammel. Under oppveksten bor han på flere ulike steder i Nord-Norge. Fra han er rundt 18 år gammel holder han mye til i Oslo. Savio, som har liten formell kunstutdannelse, er i en periode tilknyttet Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Besøk i Nasjonalgalleriet, utstillinger i hovedstaden og studier av kunst i bøker blir viktig. Han studerer tresnitt av Albrecht Dürer, Felix Vallotton og japanske kunstnere. Likedan blir kunst av Edvard Munch, Nikolai Astrup og Gustav Vigeland inspirasjonskilder for Savio. Det er på denne tida han begynner å eksperimentere med tresnitt. Ved siden av grafikk og tegning arbeider Savio med maleri og akvarell.  

Rein 

Det velkjente motivet Reinkalver, har med sin stiliserte og tydelige fremstilling av løpende reinsdyrkalver i et rytmisk mønster, nærmest blitt et symbol på Finnmarksviddas kultur. Med sine røtter og oppvekst i samisk kultur, skildrer Savio sitt eget folks liv og kamp for tilværelsen. Her har reinsdyret en overordnet rolle, med symbolsk kraft. Et gjennomgående trekk i flere av bildene er dyr i bevegelse. Motivene hans er inspirert av inntrykk fra oppveksten.  

Det gode liv 

Flere tresnitt, som Pulkkjørere, skildrer fart og spenning. I andre motiv forteller han om folkelivet og om den nære kontakten mellom folk og dyr. Lassokaster-motivene, hvor unge gutter øver seg på å kaste lasso, kan nærmest følges som en tegneserie. Kanskje har han vært med på dette selv som ung gutt? Andre bilder skildrer ungdommens livsglede og forventning eller det enkle og sterke livet – tett på naturen.  

Fra verksted i en koffert til populære samlerobjekter 

Da Savio dør etterlater han seg en koffert med treplater, skjæreverktøy og trykk. Med enkle midler lager han omtrent 150 ulike motiver i tresnitt og linoleumssnitt i løpet av sitt korte liv. Vanligvis blir de trykket i opplag på 100. Savio daterer sjelden trykkene sine, men de fleste blir sannsynligvis produsert mellom 1920 og 1934.

Savios tresnitt preges av en enkel, men variert skjærestil med vekt på kontrasten mellom sort og hvitt. I flere tilfeller kjenner vi tegninger som tyder på at han overfører denne til treplaten før han skjærer ut motivet. Han trykker tresnittene i sort og hvitt. I tillegg håndkolorerer han en rekke av motivene, til dels med sterke akvarellfarger som sannsynligvis springer ut fra de klare, sterke fargene i samekoftene.   

I 1930 debuterer han med separatutstilling i Tromsø. Fra 1933 reiser han flere ganger til utlandet, og i 1936 holdes det en utstilling i Paris viet Savios kunst. I 1939 og 1941 holdes det minneutstillinger om ham i Oslo. I dag er Savios kraftfulle tresnitt velkjente og etterspurte.