Haugianerne
- Kunstner: Adolph Tidemand
- Datering: 1848
- Betegnelse: Maleri
Om verket
I Haugianerne skildrer Adolph Tidemand nær, norsk historie. Femti år tidligere hadde lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1820) vandret rundt og forkynt på gårdene. Konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekmenn å holde oppbyggelige møter, og Hauge ble arrestert og bøtelagt en rekke ganger. Han skapte imidlertid grunnlaget for en ny pietistisk fromhetsbevegelse i landet.
Inspirert av Hauges arbeid har Tidemand plassert predikanten i en røykstue, stående på en krakk i komposisjonens gylne snitt. Guds ord er symbolsk representert ved boken han holder foran brystet. Han taler til en blandet forsamling av gamle og unge, menn og kvinner. Røyken fra ovnen gir dagslyset som kommer inn fra ljoren i taket en atmosfærisk virkning. Lyset veksler i intensitet fra person til person, og viser ordets virkning på den enkelte – fra anger og fortvilelse til fortrøstningsfull ettertenksomhet. Den varme flammen fra ovnen som ses nede bak predikanten, står til hans brennende engasjement. Rommets skrå takvinkler og plasseringen av figurene gir maleriet en pyramidal komposisjon.
Tidemand brukte både norske og tyske modeller til maleriet, mens interiøret og dets rekvisitter er hentet fra hans mange studiereiser i Norge.
Haugianerne ble i 1848 Tidemands gjennombruddsmaleri. Det ble kjøpt av Städtische Galerie i Düsseldorf, byen der kunstneren i hovedsak bodde fra 1837. Nasjonalmuseets maleri er en gjentakelse (replikk) av dette første maleriet. I tillegg har Nasjonalmuseet en replikk fra 1852 som ble bestilt og kjøpt direkte fra kunstneren.
Tekst: Mai Britt Guleng