Karel van Mallery

Anton van Dyck var en av sin tids mest berømte portrettmalere, ikke minst kjent for sine fremstillinger av kong Karl I av England og hans familie. Hans lærer og store forbilde var Peter Paul Rubens. Van Dyck manglet kanskje noe av mesterens gjennomføringskraft og effektivitet, men portrettene til van Dyck bærer preg av større følsomhet og evne til å leve seg inn i menneskenes livssituasjon.

Karel van Mallery-portrettet finnes i flere varianter hvorav Nasjonalmuseets versjon anses som den autentiske. Betydningen av håndens posisjon med det mystiske V-tegnet, som oppstår gjennom den store avstanden mellom pekefinger og langfinger, er ikke kjent, men denne detaljen ses også i et par studietegninger van Dyck har laget av van Mallery. Den brukkete søylen er et antikt element som var utbredt i italiensk maleri. Hos van Dyck er den visstnok en indikasjon på sorg hos modellen. Ifølge den romerske forfatteren Horatius kan den ødelagte søylen tyde på en sterk åndskraft i motgang, mens man med litterært belegg hos renessansepoeten Petrarca (Rime sparse nr. CCLXIX) kan se den som et symbol på en overgang i livet; i dette bildet innledningen til alderdommen eller et Memento Mori.

Tekst: Frode Haverkamp