Syk pike
- Kunstner: Christian Krohg
- Datering: (1881)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Christian Krohgs Syk Pike er gjerne blitt tolket som et sosialt tendensmaleri, som et bilde på det moderne industrisamfunnets skyggeside. Men bildet er på et mer generelt plan en sterk skildring av et eksistensielt tema. Kunsthistoriker Jens Thiis har beskrevet det grunnleggende eksistensielle ved bildet på en treffende måte:
Man står overfor dette syge barn og kjender det, som var det ens eget, og samtidig er der noget i blikket, som minder om et sygt dyr. Klageløst binder det én fast og en ubestemmelig vånde betar én. Man føler smerten ved at se den animalske kraft ubønhørlig tæres bort af døden.
De nøytrale omgivelsene og de enkle klærne løfter motivet ut av tid og rom og retter vår oppmerksomhet mot det psykologiske innholdet. Piken er trukket helt fram i forgrunnen, og på den måten er vi som betraktere nærmest i samme rom som den døende. Vi konfronteres med en brutal virkelighet, men sorg og fortvilelse uttrykkes ikke hos henne. I tråd med idealene for en realistisk malerkunst brukte Krohg sjelden symboler, men i dette tilfellet er den visnende rosen plassert i pikens fang som et utvetydig tegn på forgjengelighet.
Hvilken modell Krohg anvendte til bildet vet vi ikke. Det er imidlertid grunn til å tro at minnet om søsteren Nanas sykdom og død i 1868 er et viktig bakteppe. Krohg led samme skjebne som Edvard Munch i det at han mistet både en søster og sin mor i ung alder, og Krohgs Syk pike kan ha vært en inspirasjonskilde for Munchs Det syke barn (1886).
Tekst: Vibeke Waallann Hansen
Kunstner/produsent
Christian Krohg
Billedkunstner, Forfatter, Journalist, Jurist
Født 1852 i Vestre Aker, død 1925 i Oslo
Christian Krohg engasjerte seg for rettferdighet og ytringsfrihet. Han var en av realismens store norske malere. Krohg malte arbeiderklassen i 1800-tallets Kristiania med medfølelse og ønske om endring.
Måtte han bli jurist som sin far? Kunne han ikke bli kunstner? Christian Krohg ble begge deler. Etter endte jusstudier i Kristiania reiste han til kunstakademiet i Karlsruhe for kunstutdanning. Da mange av de yngre norske kunststudentene reiste herfra til München for videre studier, fulgte Krohg sin lærer Gussow til Berlin. Møtet med denne storbyen vekket Krohgs sosiale engasjement, et engasjement han beholdt livet ut.
Skagen
Møtet med den lille landsbyen Skagen i Danmark i 1879 gjorde inntrykk på Krohg. Skagen tiltrakk seg mange kunstnere, og for de fleste av dem var det landskapet og lyset som fascinerte. Krohg valgte heller å male menneskene som bodde der og de enkle forholdene de levde under. Han kom særlig tett på familien Gaihede og malte mange motiver som skildrer deres hverdag. Vi møter familiens eldste, Ane og Niels Gaihede, i det de skjærer brød, bøter fiskegarn eller tar seg en hvil. Deres barn og barnebarn ser vi sove, flette hår eller våke over en liten som er syk. Krohg vendte tilbake til Skagen ved flere anledninger.
Sovende sypiker
Blant de tidligste sosialt engasjerte motivene av Krohg er skildringer av sypiken som har sovnet over arbeidet. I flere versjoner har han realistisk gjengitt den unge jenta som har sittet gjennom natta og sydd på oppdrag, for så til slutt å sovne ved symaskinen. Sypiken møter vi igjen i et av Krohgs viktigste prosjekter: fortellinga om Albertine. Med utgangspunkt i historier han hadde hørt og mennesker han hadde møtt maler Krohg flere scener fra Albertines liv.
I Kristiania
Ved begynnelsen av 1880-årene samlet det seg en gruppe unge kunstnere, forfattere og intellektuelle på kafeene i hovedstaden. De var i opprør til den rådende samfunnsstruktur og gjorde seg høglytte tanker omkring moral, sex, rusmidler og den frie kjærlighet. De ledende innen «Kristiania-bohemen» var Krohg og Hans Jæger. Gruppa var aktive i pressen, skrev dikt og romaner, og Krohg og Jæger startet avisen Impressionisten. Det var her Jæger presenterte sine ni bud: leveregler for en god bohem. Til kretsen hørte også Oda Engelhart, som giftet seg med Krohg i 1888. Christian og Oda Krohg er foreldre til kunstneren Per Krohg og besteforeldre til kunstneren Guy Krohg.
Krohg har en stor produksjon og et vidtfavnende utvalg av motiver. Særlig er hans mange portretter verdt å merke seg. Like inngående kunne han portrettere statsminister Sverdrup som en liten, unnselig gutt på en pinnestol. Hans evner til å karakterisere medførte at han fikk en rekke portrettoppdrag.
I årene 1901–09 var Krohg i hovedsak bosatt i Paris hvor han underviste ved Académie Colarossi. Impulser fra nye strømninger i tida gjorde at Krohgs så presise og realistiske stil endret seg til mer oppløste former og løse penselstrøk. Motivmessig ble kunstnermodellen mer sentral enn tidligere.
Da Norges første kunstakademi åpnet i 1909, var Krohg dets første direktør og professor, en stilling han hadde til sin død i 1925.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
