Den gamle og den nye kirken i Sloten

Kjøpt 1903 I 1903 ervervet Nasjonalgalleriet en rekke eldre mestertegninger som hadde tilhørt J.C. Dahl. Den gamle og den nye kirken i Sloten var en av dem. Men man var ikke sikker på om den var tegnet av Rembrandt, og visste ikke hvilken kirkeruin som var avbildet. Tegningen forble upåaktet til rembrandtforskeren Egbert Haverkamp Begemann så den i 1973 og umiddelbart kunne fastslå ektheten. Haverkamp Begemann kjente Frits Lugts håndskrevne katalog over Rembrandts tegninger hvor museets tegning er identifisert på grunnlag av en 1700-talls radering, men antatt tapt. Et samlerstempel på baksiden av tegningen viser at den har tilhørt J. Pz. Zoomer, som var en venn av Rembrandts sønn Titus. Det er altså svært sannsynlig at det faktisk er Rembrandt som har tegnet den. Motivet gjenkjente Haverkamp Begemann på grunnlag av en annen 1600-talls radering, av Roeland Roghman, med påskriften ”Oü en nieue Kerk te Sloten”. Sloten er et lite sted sør-vest for Amsterdam. Rembrandt tegnet ruinen, kirken og vegetasjonen med en smal penn på et ark som han hadde malt over med en lys bruntone. Selv om deler av motivet er beskrevet i detalj, er strekføringen ledig og tegningen synes å være utført foran motivet. At Rembrandt hadde med seg tegnesakene på vandringer i Amsterdams omegn, er dokumentert gjennom en rekke arbeider. Gjerdet i forgrunnen, som er utført med en grovere penn, antas å være en senere tilføyelse, uten grunnlag i virkeligheten, men påført som en fullføring av bildets komposisjon.