Måneskinn I
-
Kunstnere:
- Edvard Munch
- Datering: Platen utført 1896 eller 1897; trykket mellom 1897 og 1899
- Betegnelse: Grafikk
Om verket
Måneskinn er et av Edvard Munchs første fargetresnitt. Det er utført i Paris i 1896. Han hadde begynt å lage grafikk i Berlin høsten 1894, først raderinger, kort etter også litografier, begge medier i sort-hvitt. Men bruk av farger fascinerte ham. I Paris samarbeidet han med den kjente trykkeren Auguste Clot. Hos ham laget han blant annet litografiet Det syke barn, i både sort-hvitt og ulike fargekombinasjoner. Samtidig begynte Munch med tresnitt. Fra nå av var han ikke bare en grafikkens mester, men også en betydelig pionér på området.
Til Måneskinn benyttet Munch flere plater. Men istedenfor å lage én plate for hver farge i avtrykket, delte han opp en av platene, farget inn bitene hver for seg og satte bitene sammen igjen (”puslespillmetode”). Han varierte fargene han benyttet i ulike avtrykk og ofte bearbeidet og trykket han sine plater om igjen med varierende mellomrom. For eksempel laget han en ny versjon av Måneskinn i 1902. Men Nasjonalmuseets trykk er trolig blant dem han utførte i 1896. Karakteristisk for Munchs tresnitt, i tillegg til puslespillmetoden, er det forenklete formspråket, de grove snittene i platen og utnyttelsen av treplatens årringmønster som en del av flatemønsteret i trykket. Hans særpregete stil ble forbilde for følgende generasjoner av tresnittkunstnere.
Trykkets motiv er et (speilvendt) utsnitt av maleriet Måneskinn fra 1893 (se s. 33). For Munch var slike gjentakelser å forstå som nye versjoner. Små eller store forskjeller i utsnitt, form, farge og stofflighet gir ulike nyanser i bildets uttrykk.
Det er ikke kjent når Nasjonalgalleriet ervervet tresnittet Måneskinn.
Tekst: Sidsel Helliesen
Kunstnere/produsenter
-
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
