Vampyr II
-
Kunstnere:
- Edvard Munch
- M. W. Lassally (Støper, trykker e.l. ved mangfoldiggjøring)
- Datering: Platene utført 1895 og 1902; trykket ca. 1902
- Betegnelse: Grafikk
Om verket
Munch gjentok ofte motiver som han var særlig opptatt av, flere ganger og i ulike media. Motivet i dette grafiske bladet hadde han først malt i 1893. I 1896 laget han et sort-hvitt litografi, og i 1902 kombinerte han litografiet med fargetresnitt. Senere malte han flere nye versjoner. Framstillingen av en rødhåret kvinne som lener seg over nakken til en mann som kneler i hennes fang, har et tvetydig erotisk innhold. Kysser hun eller biter hun ham? Tittelen Vampyr skal stamme fra den polske forfatteren Stanislav Przybyszewski, som sto sentralt i Munchs omgangskrets i Berlin i 1890-årene. Den framhever kvinnens truende rolle og det smertefulle i mannens opplevelse av kjærligheten. Dette er et tema som ikke bare var karakteristisk for miljøet i Berlin og bohemkretsen i Kristiania, men som særlig opptok Munch og gjerne knyttes til hans personlige erfaringer. Bildet har også gått under tittelen Kjærlighet og smerte.
Munch var opptatt av de mange billedmessige variasjonene som selve teknikken gir muligheter for i grafikk. Derfor trykket han ofte platene til et motiv med forskjellige fargetoner og brukte uvanlige kombinasjoner. Vampyr II et fascinerende eksempel. Her har han kombinert et sort-hvitt avtrykk av en litostein han hadde benyttet i 1896, med fargeavtrykk av treplater utført i 1902. Treplatene hadde han skåret han opp i biter, farget inn individuelt og satt sammen igjen (som et puslespill) før det ble tatt avtrykk av dem. Det finnes flere ulike fargeversjoner av Vampyr II.
Vi vet ikke når dette grafiske bladet ble ervervet av Nasjonalgalleriet.
Tekst: Sidsel Helliesen
Kunstnere/produsenter
-
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
