Italiesin

I arkitektens fotografi av huset er det en påfallende kontrast mellom den skyggelagte østfasaden og fasaden mot sør-vest som ses i sterkt sollys. Virkningen understreker Norberg-Schulz’ poeng om at arkitektur må forstås i sammenheng med sin regions lys. Ved å velge en diagonal synsvinkel, viste han også at husets grunnetasje, som han selv kalte «bastionen», er relativt lukket med solide skrånende murer. Over denne står en kvadratisk baldakin som gir vidt utsyn til omgivelsene, men har klar forankring i hjørnene. Siden fotografiet ble tatt før vindusrammene var satt inn i de trapesformede åpningene, framheves baldakinens hovedform. Fotografiet understreker dermed arkitektens hovedgrep: sammenstillingen av elementene bastionen og baldakinen.

For å gjenskape opprinnelige designkonsepter i fotografier av sine villaer, retusjerte Le Corbusier bort fasadeelementer byggherren hadde bestemt. Norberg-Schulz’ fotografi «stoppet» derimot byggeprosessen, før praktiske hensyn kompromitterte hans rene arkitektoniske ideer. Dette kan gi assosiasjoner til arkitekturfotografen Hélène Binets praksis i dag. Hun fotograferer gjerne en bygning mot slutten av konstruksjonsfasen, siden et råbygg ofte gir klarere uttrykk for proporsjonering av arkitektoniske elementer enn når detaljeringen er utført.

Tekst: Talette Rørvik Simonsen