60 x 20 x 14, 191 x 61 x 54, 191 x 61 x 54, Ø 30 x 44

I et svakt opplyst rom møter betrakteren to større og en mindre metallkasse, med en enslig lampe som lyskilde. Kunstnerens egne kroppsmål danner referanse for gjenstandene, og angir verkets tittel. Oppstillingen og den sparsomme belysningen gir inntrykk av et gravkammer, og bruken av rustent jern gir assosiasjoner til det anløpne, forgjengelige. Den ene store kassen er åpen, og bunnen er dekket av et gult, gummiaktig materiale som kan minne om hud. Oversiden av den andre, lukkede kassen er dekket av terrazzo, et materiale som ble mye brukt i etterkrigstidens boliger og offentlige bygninger. Det forbinder dødssymbolikken med en hverdagslig erfaring.

«Mitt teater er uten skuespillere,» sa Balka om sitt verk i 1990. Museets installasjon fremstår som et tablå, en samling stille rekvisitter med et sterkt ladet, eksistensielt preg.

Tekst: Audun Eckhoff