Helvete

Guri Skuggen: 

Nesten alle i Norge vet hvem Vigeland var, men de tenker jo da på Sinnataggen, Monolitten, skulpturene i Vigelandsparken... Og det at han gjorde så mye mer, og at det var så annerledes på 1890-tallet, synes jeg er veldig spennende. 

Forteller 

“Helvete” var det første store verket som gjorde at folk begynte å legge merke til Gustav Vigeland, forteller Guri Skuggen, kurator ved Vigelandmuseet.  

Guri Skuggen 

Dette verket er regnet som et av Vigelands hovedverk fra ungdomstiden. Han modellerte det da han var 25 år gammel, så en relativt ung kunstner. 

Forteller 

«Helvete» ble støpt i gips i 1894 og så i bronse i 1897. Dette var lenge før Vigeland ble Norges mest berømte billedhugger. 

Og i motsetning til de senere, kjente skulpturene til Vigeland, så er dette et relieff. Det vil si at figurene kommer halvveis ut av flaten. 

Guri Skuggen 

Hvis man begynner å se på detaljene på menneskene i relieffet, så ser man at det er mye lidelse. De vrir seg rundt i smerte. De er ikke et godt sted. 

Noen av dem prøver å strekke armene opp, kanskje prøver å be om nåde. Mens andre ser ut som de nærmest styrter nedover i underverden.  

Forteller 

I midten sitter en mann med hodet i hendene. En figur som Vigeland selv kalte Satan. Men i Vigeland sitt Helvete er ikke Satan ond, han lider han også.  

Guri Skuggen 

Det som er med Vigelands helvetesrelieff er at slik det ble tolket i Vigelands samtid, så var det ikke egentlig et bibelsk motiv, men det handlet om livet. 

Dette ble laget i 1894, og på den tiden var det en tendens til at man skulle gå inn i menneskenes sjeleliv. Så jeg tror at selv om Vigeland kalte denne midtfiguren for Satan, så handlet det på en måte om et menneske som sliter med en slags indre angst og fortvilelse.