Forteller:
Adam og Eva er et velkjent motiv i kunsten.
Motivet fikk en ny renessanse mot slutten av 1800-tallet, som vedvarte langt inn i modernismen.
Bildet av mannen og kvinnen symboliserer den ideale drømmen om kjærlighet, men rommer også motstridende følelser omkring kropp, seksualitet, lyst, angst og uro.
Bibelens fortelling om syndefallet treffer dette paret og blir et underliggende symbol på alt som kan forstyrre idyllen når drømmene skal realiseres.
I den tyske kunstneren Max Beckmann`s Adam og Eva, har paret forlatt den idylliske drømmen.
Lysten har tatt over kroppene deres, og det er ingen vei tilbake ….
Beckmann deltok i begynnelsen av første verdenskrig, som medesinsk hjelper. Krigens grusomheter gikk dypt inn på ham og i 1915 fikk han et nervøst sammenbrudd.
I tiden som fulgte laget han en rekke kraftfulle og satiriske verk, der han skildret mekanisering og håpløshet, i ekspresjonistisk stil.
Beckmann var inspirert av det figurative i middelalder- og renesanssekunsten.
Han beholdt denne figurative stilen selv når mange av samtidens kunstnere begynte å eksperimentere med et mer abstrakt uttrykk.