Ung kvinne som vasker seg
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: (1896)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
En ung kvinne står og vasker seg. Rommet er enkelt og spartansk. Det finnes ingen tegn til overflod eller luksuriøs livsførsel. Fra vinduet i bakgrunnen faller lyset over den halvt bortvendte skikkelsens nakne rygg og slanke figur. Vinduet virker som et ekko av bildets høydeformat og markerer et skille i forhold til verden utenfor. Er det sol eller måne, morgen eller kveld, dag eller natt?
Scenen er intim og utleverende. Vi ser inn på en privat og for kvinnen utsatt situasjon. Mot slutten av 1800-tallet ble det populært med slike intime interiørbilder, særlig i Paris der kunstnere som Edgar Degas, Henri de Toulouse Lautrec og Pierre Bonnard arbeidet med denne typen motiver. Munch malte bildet under et opphold i Paris i 1896. I flere år hadde han da vært opptatt av å skildre kvinnen i mange stort anlagte og symboltunge arbeider knyttet til ”Livsfrisen” (deriblant Madonna, Kyss, Vampyr og Livets dans). I dette verket framstår kvinnen i en mer prosaisk og hverdagslig sammenheng. Det er et av de første i en serie med beslektede aktstudier som viser en annen side ved Munchs skapende virksomhet.
Verket har en iøynefallende malerisk gjennomføring. Fargen er påført i tynne, transparente fargesjikt som gir en gjennomskinnelig virkning. Strukturen i treplaten det er malt på, kan ses i store deler av billedfeltet. Sammen med den subtile fargebruken skaper det en poetisk, stemningsfull dimensjon, samtidig som det også understreker bildets faktiske karakter.
Maleriet var en gave fra Olaf Schou i 1909.
Tekst: Øystein Ustvedt
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
