Vasilij Kandinskij var sentral i utviklingen av den moderne kunsten på 1900-tallet.
Denne utstillingen trekker fram en mer ukjent side av hans kunstnerskap ved å vise verk fra hans tidlige karriere.
Spesielt gjennom grafikken eksperimenterte Kandinskij med form, farge og linjer, noe som ble starten på utviklingen mot det abstrakte uttrykket han ble kjent for.
Verkene i utstillingen er ikke vist i Norge tidligere og gir en unik mulighet til å utforske en ny side av Kandinskijs kunst.
I 1896 så Kandinskij Claude Monets maleri «Høystakker» på en utstilling med franske impresjonister i Moskva. Samme år overvar han Richard Wagners opera «Lohengrin». Disse to hendelsene satte dype spor i ham, og bidro til at Kandinskij som 30-åring bestemte seg for å reise til München for å bli kunstner.
I München arbeidet han mye med grafikk, særlig med trykkteknikkene trestikk, tresnitt og linosnitt. Disse mediene egnet seg til forenkling av flate, form og linje, og denne utforskningsprosessen førte til et gradvis mer symbolladet og abstrakt formspråk. Flere av verkene fra denne perioden får du oppleve i utstillingen.
Utstillingen baserer seg på innlån fra Centre Pompidou i Paris og er blitt til gjennom et godt samarbeid med kurator Anne Montfort-Tanguy.
Eventyrlig bildeverden
Som liten lyttet Kandinskij fascinert til sin tysktalende bestemors eventyrfortellinger. Sammen med barndomsminnene ble folkekunst en viktig inspirasjonskilde for ham. Legender og mytologi kom til å utgjøre en betydelig del av hans tidlige bildeverden. Kandinskij valgte bevisst symboler fra disse sjangrene som en inngang til å skape nye fortellinger. Motivene oppstod i skjæringspunktet mellom figurasjon og frie fabuleringer som resulterte i scener med flyvende fantasivesener, hekser og ryttere.
Urolige tider
Kandinskijs formative år sammenfaller med en periode både i russisk og europeisk historie preget av politiske omveltninger og en gryende samtidsdystopi. For Kandinskij ble kunsten et anker i det moderne livets kaos, og et sted han kunne vende blikket innover. Disse tankene og teoriene ledet frem mot den berømte boken «Om det åndelige i kunsten», som ble utgitt i 1912.
På hesteryggen
Hester og ryttere var tilbakevendende elementer i Kandinskijs kunst og er en rød tråd gjennom denne utstillingen. Ryttermotivet dukker opp for første gang i Kandinskijs egen samling av religiøs russisk kunst og blir med videre i hans egne verk fra tidlig på 1900-tallet. Framstillingene varierer og endrer karakter fram mot utgivelsen av almanakken «Der Blaue Reiter» (Den blå rytteren) i 1912. For Kandinskij ble rytteren et symbol på kamp og kraft, men også på kunstnerisk arbeid og frihet.
Klanger
Interessen for musikk fulgte Kandinskij gjennom hele karrieren. Han utviklet et nært vennskap med komponisten Arnold Schönberg, som fikk stor betydning for hans kunstneriske utvikling. I Kandinskijs bok «Klanger» som er en sammenstilling av dikt og tresnitt kommer denne påvirkningen tydelig til uttrykk. Selv beskrev han boken som et «musikalsk album». Musikkens stemninger og toner ble oversatt til linjer, bevegelser, kontraster og rytmer på bildeflaten.
Vasilij Kandinskij (1866—1944):
- Født i Moskva, men flyttet med foreldrene til Odessa som femåring.
- Studerte juss og økonomi i Moskva, og som en del av utdanningsforløpet reiste han til Vologda i 1889 for å sette seg inn i bøndenes rettigheter og lovreguleringer.
- Kulturen, menneskene og naturen som møtte ham i de rurale områdene nordøst for Moskva, framstod som upåvirket av samtidens modernisering og formidlet en originalitet og kraft som gjorde sterkt inntrykk på ham.
- Som 30-åring reiste han til München for å studere kunst.
- Her etablerte han kunstnersammenslutningen «Phalanx» og arrangerte utstillinger med blant andre Akseli Gallen-Kallela, Vincent van Gogh, Félix Vallotton og Henri de Toulouse-Lautrec.
- De neste årene var preget av stor utstillings- og reiseaktivitet blant annet til Frankrike, Tunisia, Tyskland og Russland. I en periode trakk han seg tilbake i Murnau sammen med kollega og partner Gabriele Münter.
- I 1912 etablerte Kandinskij den tysk-ekspresjonistiske kunstnergruppen «Der Blaue Reiter» (Den blå rytteren) sammen med Franz Marc. Dette satte for alvor Kandinskij på kartet over samtidens store kunstnere.
- Ved utbruddet av første verdenskrig ble han nødt til å dra tilbake til Moskva, ettersom Russland og Tyskland befant seg på hver sin side av konflikten.
- Oktoberrevolusjonen i 1917 påførte Kandinskij en rekke økonomiske utfordringer, og i 1922 takket han ja til en lærerstilling ved den anerkjente Bauhaus-skolen i Weimar, og her jobbet han fram til nazistene stengte dørene i 1933.
- Kandinskij flyttet så til Paris. Han ble etter hvert fransk statsborger og tilbrakte resten av livet i Frankrike.
