Melankoli
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: Antagelig 1892
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Den mørke strandlinjen bukter seg diagonalt innover bildet. På bryggen i bakgrunnen skimtes tre skikkelser. Mannen i forgrunnen vender ryggen mot dem. Hodet og de lutende skuldrene tegner seg skarpt mot den lyse stranden, og formen gjentas i de store rullesteinene. Fargene, i hovedsak melankolske blåtoner, er dempet i den myke sommernatten. Her ser vi en klar påvirkning fra symbolismen, med forenkling og stilisering av form og farger. I en tekst som kan knyttes til dette motivet har Munch blant annet notert:
Jeg gik langs havet – det var måneskin gennem mørke skyer. Stenerne raget opover vandet mystisk som havmennesker. Det var store hvide hoder der grinede og lo. Noen op på stranden andre nede i vandet. Det mørke blå violete hav hævede sig og faldt – sukkene inmellem – stenerne […] men der er liv derborte ved bryggen. Det var en mand og en kvinde – og der kom endnu en mand – med årer over skuldren. Og båten lå der nede – færdig til at drage.
Tematikken i bildet refererer til Munchs venn Jappe Nilssen og hans ulykkelige kjærlighetsliv rundt denne tiden. Landskapet er hentet fra kysten ved Åsgårdstrand.
Motivet finnes i flere versjoner – både malerier og tresnitt. Det ble også vist i Berlin høsten 1892, da Munchs utstilling i Verein Berlin Künstler ble sterkt kritisert i pressen og stengte etter bare noen dager. Oppmerksomheten rundt utstillingen bidro imidlertid til at Munch og hans bilder ble lagt merke til og heftig diskutert i tidens kunstmiljø.
Nasjonalmuseets maleri ble gitt som testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad i 1959 og innlemmet i samlingen i 1970.
Tekst: Marianne Yvenes
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
