Professor Lorentz Dietrichson
- Kunstner: Mathilde Dietrichson
- Datering: 1863
- Betegnelse: Maleri
Kunstner/produsent
Mathilde Dietrichson var blant de første norske kvinnene som fikk en formell kunstutdannelse. Hun var også en av de få kvinnene på denne tiden som fortsatte å arbeide som kunstner etter at hun giftet seg. Under utdannelsen spesialiserte hun seg som portrett- og sjangermaler. Dietrichsons sjangermalerier, malerier som forteller små historier, fra 1860- og 1870-årene er hennes mest originale bidrag til norsk kunsthistorie.
Mathilde Dietrichson (født Bonnevie), startet kunstnerkarrieren på privat tegneskole i Christiania (nå Oslo). Hun var talentfull, og på oppfordring fra den kjente maleren Adolf Tidemand dro hun til Düsseldorf for å lære mer. Kvinner fikk ikke studere på kunstakademiet i byen, men fra 1857-61 fikk Dietrichson privatundervisning av historiemaleren Otto Mengelberg. Første gang hun deltok med et bilde på en utstilling var i 1858, i Christiania Kunstforening.
Motiver som forteller
Dietrichson malte både landskap og portretter, men mest kjent er kanskje hennes malerier hvor det fortelles en liten historie – det anekdotiske sjangermaleriet. Uttrykket i disse maleriene er blidt, sentimentalt, og ofte humoristisk. Kvinner og barn spiller hovedrollen i bilder som viser italiensk eller historisk folkeliv. Figurene opptar det meste av lerretet og er malt med varme farger. Eksempler er Nasjonalmuseets Sigarrøykende gutter fra 1877 eller En dannet tjenestepike fra 1872/75 hvor vi ser ei tjenestejente som faller i staver over ei bok hun har funnet i husets rikholdige bibliotek, og helt har glemt støvklut og feiekost. Sigarrøykende gutter forteller historien om to gutter i 6-årsalderen som har fått tak i to sigarstumper de prøver seg på. Som betrakter kan vi gjenkjenne spenningen i å gjøre noe ulovlig, og kanskje også ubehaget av å trekke inn den kraftige sigarrøyken.
Inspirasjon fra reiser
I 1862 giftet Mathilde Bonnevie seg med Lorentz Dietrichson. Bryllupsreisen gikk til Italia, via København og Berlin. Ekteparet var stadig på reiser i Europa og Orienten. Mange av Dietrichsons malerier har motiver som gjenspeiler deres reisevirksomhet. Paret bodde i Roma fra 1862 til 1866. I denne perioden malte Dietrichson lite, men man kan se inspirasjon fra Italia i senere verk. De flyttet til Stockholm hvor Dietrichson studerte videre ved «Fruntimmers-Afdelningen» – en egen avdeling for kvinner ved Konstakademien fra 1866 til 1871. De bodde også i München og Paris, hvor Dietrichson også studerte, før de flyttet hjem til Christiania. Dietrichson deltok på nordiske og internasjonale utstillinger, bl.a. i Stockholm 1866 og København 1872. Som et høydepunkt ble Sigarrøykende gutter utstilt på verdensutstillingen i Paris 1878 sammen med Et skriftemål, En ung kunstner og Mesters datter.
Ettermæle
Dietrichson var en svært produktiv kunstner. Året etter hennes død i 1921 vistes en omfangsrik utstilling av hennes bildekunst hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo, med 245 verk. Siden har hun gradvis blitt skjøvet ut av den sentrale fortellingen om norsk kunst. En utstilling ved Blaafarveværket sommeren 2020 ble viktig for å bringe Dietrichsons kunst fram i lyset igjen. Her ble 95 av hennes verk vist.
Lorentz Dietrichson ble Norges første professor i kunsthistorie i 1875. Parets eneste datter, Honoria, ble født i Roma i 1863. Hun ble senere en av Norges første kvinnelige leger.