OK-02862_Baldisholteppet.jpg
Baldisholteppet, ukjent kunstner, 1040–1190. Nasjonalmuseet

Konservering av tekstil

Nasjonalmuseet har en omfattende samling tekstiler som tidsmessig spenner fra tidlig middelalder og fram til i dag.

Samlingen består i hovedsak av norske og europeiske motedrakter og tekstiler, billedvever, innredningstekstiler og moderne kunsthåndverk. 

Et tekstil i en museumssamling er en historisk kilde. Det skal behandles deretter slik at det varer lengst mulig og samtidig kan gi oss korrekte historiske opplysninger.

Tekstil som materiale

Det er stor variasjon i materialer og teknikker i en sammensatt tekstilsamling som den Nasjonalmuseet har. Naturfibre som ull, silke, bomull og lin utgjør hovedgruppen av materialer, men kunstfibre som viskose, acetat, polyamid, polyester og akryl er en voksende gruppe. I fremtiden må vi være forberedt på disse nyere «intelligente» materialene.

Teknikkene som er brukt opp gjennom tidene er mange og varierte. Den største gruppen er de vevde tekstilene; i form av tepper, gardiner, møbeltrekk eller stoffer brukt til klær. Blant andre teknikker som også finnes godt representert kan nevnes strikking, knipling, hekling og broderi. Tekstil finnes ofte i kombinasjon med andre materialer, for eksempel skinn, lær, tre, glass, stener, metall, papir og plast. Dette åpner for stor grad av tverrfaglig samarbeid med våre kolleger innenfor de andre materialgruppene.

Bevaring

Tekstilfibre eldes og brytes ned. Vår oppgave er å redusere ytre faktorer som virker nedbrytende på materialet. Kontroll av lys, temperatur, fuktighet og luftkvalitet er grunnleggende. Lys er kanskje den enkeltfaktoren som kan gjøre mest skade. Over tid viser dette seg som bleking av farger og gulning av ufargede stoffer. Samtidig skjer det også en nedbrytning av selve fiberet, og materialet svekkes. Andre faktorer det er viktig å kontrollere er temperatur og luftfuktighet. Disse bør holdes så stabile som mulig. For høye verdier kan føre til muggdannelse og fremvekst av mikroorganismer. For lave verdier kan gi en uttørring av fiberen som dermed blir sprø og taper elastisitet. Dårlig luftkvalitet på grunn av forurensning gir støv og smuss. Bevaring starter derfor med en grunnleggende kunnskap om materialets kjemiske og fysiske egenskaper. Dette gjør oss i stand til å skape gode og sikre oppbevaring- og utstillingsforhold, samt å velge riktige materialer.

Behandling

En del gjenstander kan ha behov for mer omfattende konservering. Før arbeidet starter blir gjenstandens historie, materiale og fysiske tilstand grundig undersøkt og dokumentert/fotografert. Hvilken behandling som velges bestemmes av skadens omfang, materialets tilstand og hvorvidt gjenstanden skal stilles ut eller magasineres. Alle inngrep og endringer dokumenteres skriftlig sammen med foto tatt før, under og etter konservering. I noen tilfeller er det nødvendig med supplerende tegninger. Spesielt viktig er det å dokumentere endringer. Vi må vite hva som er originalt materiale og hva som er nye tilføyelser for at gjenstanden skal bevare sin verdi som historisk kilde.