Konservering av kunsthåndverk og design

Nasjonalmuseets samlinger av kunsthåndverk og design spenner over en periode fra antikken frem til i dag.

Hovedvekten av kunsthåndverk- og designsamlingen er fra etter reformasjonen (1536), og har først og fremst norsk tilknytning.

Teknikker

Feltene kunsthåndverk og design rommer et utall disipliner, og et enda større mangfold i materialer. I Nasjonalmuseets samling finner vi smykkekunst og arbeider i edle og uedle metaller, utskjæringer i tre og elfenben, glassarbeider og keramikk, møbler, speil og annet inventar, og industridesign i alle tenkelige materialer og utforminger – for å nevne noe.

De fleste disiplinene bygger på tradisjonelle håndverk, men i den nyere delen av samlingen tøyes grensene med hensyn til materialer og teknikker så vel som utforming - det er ikke like klare skillelinjer mellom disiplinene.

Bevaring

Konservatorer som arbeider med kunsthåndverk og design er genuint opptatt av materialer. Hvordan er materialet satt sammen rent kjemisk? Hvordan produseres materialet? Hvordan kan det bearbeides? For å kunne foreta kvalifiserte avgjørelser i forbindelse med det vi kaller forebyggende og aktiv konservering, bør konservatoren ha god innsikt i denne typen «materialteknologi».

For å avgjøre hvordan en gjenstand best mulig kan bevares må konservatoren analysere gjenstanden for å kunne identifisere materialer og teknikker.

Til tross for den enorme variasjonen i materialer og former, har bevaringen av gjenstandene visse fellestrekk: forebyggende konservering og aktiv eller inngripende konservering. Forebyggende konservering handler om å fjerne eller minimere alle faktorer som kan føre til skade på gjenstandene. Ved aktiv konservering arbeider konservatoren direkte på gjenstanden, som regel for å «stabilisere» den.

Kjemisk skade

Når sølv anløper er dette et resultat av en kjemisk påvirkning der svovel i lufta reagerer med sølvlegeringen. Konservatoren vil da forsøke å redusere kontakten med svovel ved å oppbevare sølvgjenstanden sammen med et stoff som binder seg raskere til svovel enn selve sølvlegeringen, eller å pakke inn gjenstanden slik at utskiftningen av oksygen blir minimal. Det å pusse gjenstanden fjerner kun den blåsvarte overflaten, men gir samtidig svovelet en «frisk» overflate å binde seg til.

Mekanisk skade

En vase som faller i gulvet og knuser er et eksempel på en mekanisk skade. For å forsøke å hindre at slike skader oppstår må konservatoren planlegge og legge til rette for at håndtering og transport foregår så skånsomt som mulig.

Biologisk skade

Med biologiske skader tenker vi først og fremst på muggsopp og insekter. Vannskader eller høy luftfuktighet over en periode, er med på å katalysere eller fremskynde slike skader. Konservatorens oppgaver er å påse at luftfuktigheten omkring gjenstanden ikke blir for høy.