Melankoli, 1892
Olje på lerret, 64 x 96 cm
NG.M.02813
© Nasjonalmuseet / Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / BONO 2010.
Foto: Jacques Lathion / Nasjonalmuseet
Den mørke strandlinjen bukter seg diagonalt innover bildet. På bryggen i bakgrunnen skimtes tre skikkelser. Mannen i forgrunnen
vender ryggen mot dem. Hodet og de lutende skuldrene tegner seg skarpt mot den lyse stranden, og formen gjentas i de store
rullesteinene. Fargene, i hovedsak melankolske blåtoner, er dempet i den myke sommernatten. Her ser vi en klar påvirkning
fra symbolismen, med forenkling og stilisering av form og farger. I en tekst som kan knyttes til dette motivet har Munch blant
annet notert:
Jeg gik langs havet – det var måneskin gennem mørke skyer. Stenerne raget opover vandet mystisk som havmennesker. Det var
store hvide hoder der grinede og lo. Noen op på stranden andre nede i vandet. Det mørke blå violete hav hævede sig og faldt
– sukkene inmellem – stenerne […] men der er liv derborte ved bryggen. Det var en mand og en kvinde – og der kom endnu en
mand – med årer over skuldren. Og båten lå der nede – færdig til at drage.
Tematikken i bildet refererer til Munchs venn Jappe Nilssen og hans ulykkelige kjærlighetsliv rundt denne tiden. Landskapet
er hentet fra kysten ved Åsgårdstrand.
Motivet finnes i flere versjoner – både malerier og tresnitt. Det ble også vist i Berlin høsten 1892, da Munchs utstilling
i Verein Berlin Künstler ble sterkt kritisert i pressen og stengte etter bare noen dager. Oppmerksomheten rundt utstillingen
bidro imidlertid til at Munch og hans bilder ble lagt merke til og heftig diskutert i tidens kunstmiljø.
Nasjonalmuseets maleri ble gitt som testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad i 1959 og innlemmet i samlingen
i 1970.
MY