Samlinger og forskning

Kunst

Aske, 1894

Olje på lerret, 120,5 x 141 cm
NG.M. 00809

© Nasjonalmuseet / Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / BONO 2010.
Foto: Jacques Lathion / Nasjonalmuseet

Mot en mørk bakgrunn av slanke trestammer står en lyskledd kvinne vendt mot oss. Hennes oppspilte øyne, utslåtte hår og åpne kjoleliv forteller om det som har skjedd. Hun holder armene opp til hodet; stillingen uttrykker fortvilelse, men også makt og seier. Nederst i bildet sitter en mann som vender seg bort fra kvinnen. Han støtter hodet i hånden og har sunket inn i seg selv. Den eneste kontakten mellom de to etter det som nettopp har funnet sted i den dystre skogen, er gjennom hennes lange, røde hår.

”Jeg følte vår kjærlighet ligge på jorden som en askehop”, skrev Munch på en litografisk versjon av motivet. Det forklarer både bildets tittel og den stiliserte trestammen som befinner seg foran mannen. Også i bruk av farger og former er bildet fylt av kontraster og spenninger: Åpne mot lukkete former, rette mot buete linjer, mørke mot lyse farger.

Maleriet er kanskje et av Munchs mest pessimistiske når det gjelder synet på forholdet mellom mann og kvinne. Mannen er den svake i forholdet og taperen, kvinnen den sterke og seirende. Med dette bildet uttrykker Munch både personlige erfaringer og noe typisk når det gjelder samtidens komplekse kvinnesyn: ”Kvinnen der på en gang er helgen – hore – og en ulykkelig hengiven.”

Bildet ble innkjøpt til museet i 1909, for A.C. Houens fond. 

FB