Suvi Nieminen
Samtidskunsten tar gjerne utgangspunkt i det tradisjonelle, for så å bryte grenser ved å endre eller tilføre noe annet til det kunstneriske uttrykket. Det er forventet at installasjonskunst skal være av stort format, romlig og omslutte betrakteren. I Suvi Nieminens «Stilleben II» (1990) trer man inn i et rom med fire objekter plassert både på vegger og på gulv. De varierer i størrelse, form og materialer. Vi kan bevege oss rundt i rommet og betrakte objektene fra ulike perspektiver.
© Suvi Nieminen, Stilleben II, 1990, installasjon
Stilleben er en motivsjanger som tradisjonelt er forbundet med maleriet og kan inndeles i flere kategorier. Felles for motivene
er at sammenstillinger av ulike objekter som mat, blomster, hodeskaller og stearinlys, utgjør symbolladete og allegoriske
motiver. Memento mori-symbolikken er den mest kjente, hvor vi blir minnet om at menneskets liv på jorden er forgjengelig og
at man må huske på å gjøre det beste ut av den tiden man har fått tildelt.
Nieminens stilleben består også av flere sammenstilte objekter. Disse håndlagde, små skulpturene av non-figurativ art er plassert
på ulike steder i rommet. Man drar ikke kjensel på objektenes karakter eller funksjon, noe som tilslører stillebenets symbolske
mening og demper det allegoriske aspektet. I tillegg utfordres maleriets todimensjonalitet og illusjon av rom, da kunstverket
består av konkrete objekter i et virkelig rom. I det vi beveger oss rundt i rommet opplever vi en moderne versjon av stillebenet
som installasjon. Finnes det noen påminnelser her? Kanskje ligger det en oppfordring til oss om å se ting fra flere sider.
Suvi Nieminen er født 1957 i Finland. Hun bor og arbeider i Bergen.
Randi Godø