Samlinger og forskning

Konservering

Papir i Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet har en stor samling av papirbasert materiale, som består av ca. 50 000 tegninger og grafiske blad, mer enn 300 000 arkitekttegninger samt en stor samling fotografier. Samlingen spenner fra slutten av 1400-tallet til i dag. Per i dag har 3 faste papirkonservatorer ansvar for Nasjonalmuseets store og varierte samling.

Papir som materiale og underlag

Ordet papir stammer fra papyrus, som ble brukt som skriveunderlag i Egypt allerede fra omkring år 4000 f.Kr. Den første skriftlige beretningen om papirfremstilling finner man i Kina, i et keiserlig dokument datert år 105 e.Kr. Fra Kina spredte kunnskapene om papirfremstilling seg videre til Midt-Østen og Nord-Afrika, før papirmakerkunsten kom med araberne til Spania på 1100-tallet og nådde Italia på 1200-tallet. Den første pa

pirmølle i Norge var Bentse Brug, som sto ferdig i 1695. Frem til midten av 1800-tallet var det tekstiler som var råstoffet for papir, mens fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag er det tremasse som først og fremst brukes som råstoff i papirproduksjonen.

Papir er et spennende materiale, og mange tenker ikke over hvor mange typer kunst som faktisk er laget på papir: blyantskisser og akvareller, pasteller og gouache, grafikk, kull og kritt, pennetegninger samt mange typer fotografi – og dette er bare en liten del av alle teknikkene og materialene man kan treffe på. Papirets filtaktige struktur gjør at det kan være et svært sterkt materiale, samtidig som det er fleksibelt og absorberende.

Papirkonservering

Papirets struktur i samspill med for eksempel pastell, akvarell, blyant eller tusj gjør konservering av kunst på papir til en spennende jobb. Når man utfører en behandling, må man ta hensyn både til papirets beskaffenhet og den teknikken kunstverket er utført med. Både papirets og tegnemedienes kvalitet har naturligvis stor betydning for papirets og kunstverkets holdbarhet.

Vanlige skader på papir

En stor del av skadene som en papirkonservator må ta seg av er forårsaket av velmente, men uegnede reparasjoner. Vanlig selvklebende tape kan for eksempel være svært skadelig over tid, og man bør alltid kontakte en konservator i stedet for selv å sette i gang med reparasjoner som kan gjøre vondt verre.

Enkelt sagt er det tre hovedkategorier av skader på papir: mekaniske, kjemiske og biologiske.

• Mekaniske skader som for eksempel rifter, hull, bretter eller bukling skyldes oftest feil håndtering, feil montering eller dårlige oppbevaringsforhold.

• Lys er en viktig årsak til kjemiske skader. Lys, både synlig og usynlig, kan forandre papiret slik at det blir sprøtt og gult. Fargestoffer som ikke er lysekte kan falme og til og med forsvinne helt. Gjenstandene selv kan også inneholde kjemiske stoffer som fører til nedbrytning. Sist men ikke minst er det viktig å nevne at også luften som omgir oss kan inneholde gasser som binder seg til materialet og etter hvert fører til nedbrytning.

• Siden papir er et organisk materiale, kan det ved dårlige oppbevaringsforhold bli offer for mugg og også i noen tilfeller for insekter som sølvkre, borebille eller boklus.