Samlinger og forskning

Konservering

Konservering av skulptur og installasjoner

Når kunstverkets tilstand er kartlagt tas det en beslutning om hvordan kunstverket skal behandles videre. Noen skulpturer krever kun ren luft, stabil temperatur og fuktighet, og jevnlig støvtørking for å ha et lengst mulig liv som kunstverk. Andre kunstverk må gjennom omfattende behandling og medfølgende dokumentasjon, for å kunne fungere som kunstverk igjen etter en skade eller slitasje.

Nasjonalmuseets samlinger av skulpturer og installasjoner rommer det vi ofte tenker på som «klassisk» skulptur i stein og bronse, men også moderne og samtidige skulpturer og installasjoner som bryter med den klassiske tradisjonen, og benytter utradisjonelle materialer og metoder. Mange av de nyere skulpturene og installasjonene har også elementer av kinetikk (bevegelse). Installasjoner og samtidsskulptur har ofte litt uklare grenser.

Konservatorens oppgaver når det gjelder tradisjonell skulptur er lik arbeidet med samtidsskulptur og -installasjon på mange områder. Alt arbeid starter med å kontrollere tilstanden: Skjer det en nedbrytingsprosess i gjenstanden? Har det skjedd en ny skade? Tilstanden må dokumenteres med tekst og bilder. Eventuelle skader utbedres, slik at skulpturen stabiliseres. I noen tilfeller må det foretas analyser for å identifisere materialer eller teknikker slik at den mest passende konserveringsmetoden velges. Det lages retningslinjer for hvordan gjenstandene skal håndteres, stilles ut, magasineres og pakkes, slik at nedbrytingsprosesser og skader reduseres til et minimum, og levetiden kan bli så lang som mulig.

Mange skulpturer og installasjoner inneholder industriproduserte gjenstander, maskiner eller annen teknikk som er ombygd. Det er derfor viktig å benytte andre fagpersoner der konservatorens kvalifikasjoner stopper. Det forventes for eksempel ikke at en konservator kan reparere neonlys, kompressorer eller liknende, men heller sørge for at arbeidet som må utføres for å få kunstverket til å fungere igjen dokumenteres og utføres på en forsvarlig måte.

I tillegg til å bekjempe de tre hovedtruslene for gjenstandens levetid, nemlig kjemisk, mekanisk og biologisk påvirkning, må konservatoren som arbeider med skulptur og installasjoner arbeide aktivt med dokumentasjon – ikke bare av selve tilstanden på «gjenstanden», men også av hvordan den eventuelt skal plasseres i en utstilling. Særlig når det arbeides med installasjoner, er selve omgivelsene og forholdet mellom de enkelte delene minst like viktig som enkeltdelene i seg selv. Samtaler med kunstnerne vil kunne gi viktig informasjon om hvordan skulpturen eller installasjonen bør installeres, i tillegg til opplysninger om materialbruk og teknikker.

Mange av Nasjonalmuseets utstillinger inneholder kunst lånt fra andre institusjoner, og mange av Nasjonalmuseets verk lånes bort til andre. Å ta ned et verk stiller store krav til forståelse for hvilke skader som kan oppstå under transport og lagring for å kunne forebygge skader. Å ta ned en ny installasjon krever også at verkets installering i rommet dokumenteres så godt at en annen institusjon kan gjenskape den opprinnelige opplevelsen av verket.