Samlinger og forskning

Forskning

“Edouard Manet’s View of the 1867 Exposition Universelle”

Fredag 2. desember 2011 - Auditoriet i Nasjonalgalleriet

Den franske kunstneren Edouard Manets maleri View of the 1867 Exposition Universelle er at av høydepunktene i Nasjonalmuseets samlinger. I anledning undersøkelser og konservering som Nasjonalmuseet har igangsatt, ble det arrangert et seminar for å belyse kunstnerens teknikk og verkets plassering i kunsthistorisk og sosialhistorisk sammenheng.

Foredragsholdere:

Paul Greenhalgh, Sainsbury Centre for the Visual Arts, University of East Anglia, UK: The Expositions of Modern Life: The Context of the Paris Exposition Universelle of 1867

Juliet Wilson-Bareau, UK: Manet at the Exposition Universelle of 1867, The secrets of his studio

Nils Messel, Nasjonalmuseet: The Value of Friendship. The Acquisition

Thierry Ford, Nasjonalmuseet: Recent Conservation Treatments & Investigations

Se nettutstilling med film og dokumentasjon av konserveringen

 

«Edvard Munch sett med nye øyne»

Fredag 10. november 2011 - Auditoriet i Nasjonalgalleriet

Foredragsholdere: Gry Hedin, Sivert Thue og Trine Nordkvelle

Gry Hedin: Missing links. Om korrespondancer mellem Edvard Munchs Skrig og Darwins The Expression of the Emotions in Man and Animals
I de siste årene har flere Munch-forskere pekt på likheter mellom de vitenskabelige studiene av mennesket og Munchs kunst. Det gjelder også Munchs første versjon av Skrik. Fant Munch ikke bare inspirasjon i naturvitenskapen, men forholdt han seg også til omdefineringen av mennesket som biologisk vesen? En analyse av konteksten som relateres til bildet, tilføyer vesentlige, nye dimensjoner til bildet.

Gry Hedin, f. 1974. Mag.art. i kunsthistorie fra Københavns Universitet og nå ph.d.-stipendiat ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab, Københavns Universitet med avhandling med arbeidstittel «Evolutionsteoriernes begreber og metoder som katalysator for det nordiske moderne».

Sivert Thue: Postkort fra Munchs korrespondanse. Inspirasjon, verktøy og visuell kommunikasjon
I Munchs etterlatte korrespondanse finnes en rekke postkort som likner svært på kunstnerens egne motiver. Hva skyldes dette? En undersøkelse av disse postkortene gir et interessant perspektiv på Munchs kunst og hans samtidige, visuelle populærkultur.

Sivert Thue, f. 1978 er museumslektor ved Munch-museet. Han har i flere år arbeidet med prosjektet Munchs tekster og ved Munch-museets avdeling for grafikk og tegninger. Temaet for innlegget har sitt utgangspunkt i en artikkel skrevet for Centre Pompidou, Paris, i forbindelse med utstillingen
«Det moderne øye».

Trine Nordkvelle: Skrik med japanske øyne

Edvard Munch utviklet seg som kunstner samtidig med at japonismen og interessen for japanske tresnitt nådde et høydepunkt i 1880- og 1890-årene. Innlegget er basert på en masteroppgave levert høsten 2010, der det japanske tresnitts betydning for Munchs kunst i 1890-årene ble utforsket. Det vil legges vekt på hvordan trekk fra Hokusai Manga og japanske skuespillerportretter kan ha funnet veien til Munchs litografi Skrik (1895).

Trine Nordkvelle, f. 1985. Mastergrad i Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Fra Japan til Munch: En studie av det japanske tresnitts betydning for Edvard Munchs kunst i 1890-årene».