Samlinger og forskning

Design og kunsthåndverk

Vakrere hverdagsvarer: idé og virkelighet. 1920-årene

I 1920-årene kom det internasjonale gjennombruddet for de modernistiske teoriene. Art deco og funksjonalismen var de dominerende stilretningene. Art deco, som fikk navn etter Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes i Paris i 1925, hentet inspirasjon fra blant annet orientalsk, egyptisk og nyklassisistisk kunst. Stilen kan karakteriseres som dekorativ og luksuspreget.

Funksjonalismen derimot gjenspeilte et sosialt engasjement. Masseproduksjonen innebar muligheter for å spre god og rimelig design til alle. En vellykket gjenstand skulle være den optimale kombinasjonen av materiale, konstruksjon, produksjon og funksjon - derav navnet funksjonalisme. Mange av ideene var hentet fra den kombinerte skolen og verkstedet Bauhaus i Tyskland, som i årene 1919-33 arbeidet for en forenklet industri-estetikk. Stilen var rasjonell og vektla et geometrisk uttrykk.

I Norge ble Foreningen Brukskunst samlende for formgiverne, og den arrangerte de retningsgivende utstillingene Nye Hjem i 1920 og Form og Farve i 1924. Inspirasjonen kom fra Deutscher Werkbund og Svenska Slöjdföreningen, som begge argumenterte for reformer av produksjonsmetodene. Man ønsket en ny og saklig stil som utnyttet masseproduksjonens potensiale til å lage vakrere hverdagsvarer. Idégrunnlaget var fastlagt, men det var første på Landsutstillingen i Bergen i 1928 at funksjonalismen kom klart til uttrykk. Den nye stilen skulle nå øke bedriftenes og nasjonens konkurranseevne og være et gode for samfunnet.

Som i flere andre land, oppsto det i Norge i 1920-årene en forenklet nyklassisisme. Den ble gradvis inspirert av art deco og gikk etter hvert inn i en fruktbar sammensmeltning med funksjonalismen.

Art deco og funksjonalisme

gjorde sitt inntog i 1920-årene. Art deco vektla det ornamentale og eksklusive. Tekstilene og emaljearbeidene er gode eksempler. Funksjonalismen derimot, var mer nøktern og tok utgangspunkt i det konstruktive og ornamentløse. I Munthe-Kaas' Folkestol sees inspirasjonen fra de berømte stolene til Marcel Breuer og Mies van der Rohe fra Bauhaus. Stålrørstolen var uttrykk for tidens ideer om funksjonelle interiører, men den ble likevel ikke populær og var ofte gjenstand for vitsetegnernes ironiske strek.