Gyllenlærtapetet i Nasjonalmuseet. Foto: Teigens Fotoatelier AS
Gyllenlærtapetet i Nasjonalmuseet. Foto: Teigens Fotoatelier AS

Fra en herregård i Danmark til Nasjonalmuseet

Etter grundig konserveringsarbeid er et storslått gyllenlærtapet fra 1600-tallet snart klar for det nye Nasjonalmuseet.

Gyllenlærtapetet fra 1650–62 ble antakelig produsert nord i Nederland. Det hang opprinnelig i en av stuene på herregården Højris i Danmark, før Kunstindustrimuseets venneforening kjøpte det inn til museet i 1934. Opprinnelig var det et ønske om at tapetet skulle dekke hele Kunstindustrimuseets barokksal, men det strakk bokstavelig talt ikke til. 

Rik dekor

Tapetet består av omtrent 136 biter som til sammen utgjør 38,38 kvadratmeter. Tapetet er rikt dekorert med motiver av blomster og planter, drueklaser, engler, sommerfugler og snegler. Læret er forsølvet og fernissert, altså belagt med oljer som danner en beskyttende hinne, slik at det ser ut som gull. Deretter er motivene malt i fargene grønt og rødt mot hvit bakgrunn.

Gyllenlærtapetet i barokksalen. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

For å få fram tapetets relieff, er mønsteret først skåret ut i blokker av tre. Læret har deretter blitt fuktet og presset ned i formene. Dette kalles den hollandske måten. Metoden gir mulighet for økt produksjon, men tas sjeldent i bruk i dag, blant annet fordi formene er kostbare å fremstille.

Å konservere et levende materiale

Arbeidet med konserveringen ble satt i gang allerede i 2011. For å kunne tilbakeføre tapetets mønster etter rensingen, ble hver bit fotografert og puslet sammen igjen ved hjelp av et dataprogram. 

Spikret til veggen

Vask og farging av lær. Foto: Nasjonalmuseet

Tapetet ble i sin tid spikret til veggen på Højris gård og deretter i Kunstindustrimuseet. Ettersom lær er et organisk materiale, tillot denne monteringsmåten liten fleksibilitet. Læret endret seg i takt med årets sesonger, som på sikt har dannet rifter og hull som konservatorene har reparert og fylt inn med nytt lær. Dette ble farget på forhånd for å harmonere bedre med de gylne tonene i tapetet.

Første rens på århundrer

Gyllenlærtapetet renses. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Etter århundrer med naturlig aldring, ulike lysforhold, støv, smuss og forurensning i luften, mistet tapetet sin fargeprakt. Det som en gang var grønt ble brunsort, og det hvite ble gult. For å tilbakeføre tapetets opprinnelige uttrykk så nært som mulig, ble rensing av gammel ferniss og smuss en stor del av konserveringsarbeidet. Ettersom den originale fernissen er svært sensitiv for løsemidler, ble dette arbeidet kun utført på de lyse områdene av gyllenlæret. 

Montering tilpasset materiale

Gyllenlæret på blindrammer. Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Som en del av forebyggende arbeid har konservatorene montert gyllenlærtapetet på fleksible blindrammer. Dette tillater læret å bevege seg i tråd med klimasvingninger uten at det går på bekostning av lærets tilstand. 

Vises i all sin prakt i det nye museet

Arbeidet med tapetet startet høsten 2016 og avsluttes våren 2019. I det nye Nasjonalmuseet som åpner i 2020, skal tapetet monteres som en frodig bakgrunn for europeiske møbler fra 1600-tallet. 

Fakta

Gyllenlær er beskrevet som det mest eksklusive håndverk som finnes. Det består av finere lær fra kalv eller geit. Gyllenlær er kjent fra Spania tidlig på 1300-tallet. På begynnelsen av 1500-tallet ble det fremstilt i Italia, og etter midten av 1550 også i Paris. Det nådde sin høyeste blomstring mellom 1600 og 1750. På denne tiden var det en stor økning i innvandring og handel, noe som ga nye impulser til formutvikling, ornamentikk og ikke minst tilgang på nye materialer. Impulsene fra Holland var dominerende i denne perioden. Gyllenlærtapet er et sjeldent syn i dag, men Norges Gyllenlærlaug opprettholder fremdeles det gamle håndverket.

Kilde: Store norske leksikon