Nasjonalgalleriets historie
Da Stortinget i 1836 vedtok å opprette et nasjonalt museum for billedkunst i hovedstaden, var det ut fra et ønske om å etablere en samling av eldre forbilledlig kunst. Den gang hadde Norge knapt noe eget kunstliv å snakke om.
Dette var starten på Nasjonalgalleriet. Fra revolusjonsåret 1848 og framover rettet oppmerksomheten seg i større grad mot norsk og utenlandsk samtidskunst, og i løpet av 1880-årene ble norsk samtidskunst for alvor et satsningsområde.
Gjennom innkjøp og donasjoner har samlingene av norsk og utenlandsk kunst møysommelig blitt bygget opp. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17.300 tegninger og 25.000 grafiske blad.
Bygningen
Bygget ble tegnet i nyrenessansestil av H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer. Det ble opprinnelig oppført for Kristiania Skulpturmuseum og stod ferdig i 1881. Bygningen, samt en samling av gipsavstøpninger, var en gave til byen fra Christiania Sparebank.
Nasjonalgalleriet var fra starten en kunstsamling uten faste utstillingslokaler. Først i 1882 flyttet museet inn i permanente lokaler som leietaker i Skulpturmuseets annen etasje, i det som i dag er midtpartiet i Nasjonalgalleriets bygning. Den privateide stiftelsen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, opprettet i 1877, leide rom i museets tredje etasje.
I 1903 ble Skulpturmuseet innlemmet i Nasjonalgalleriet, etterfulgt i 1908 av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. Nasjonalgalleriet fikk samme år sin første direktør, Jens Thiis.
Nasjonalgalleriet ble utvidet med en søndre fløy i (1904–1907) og en nordre fløy (1918–1924) for å gi større plass til samlingene, og større magasinplass. I nordfløyen fikk den testamentariske gaven fra Christian Langaard plass, sammen med «Nasjonalgalleriets Venners sal» og «Den franske sal». I 1937 ble Munch-rommet innredet i det tidligere gårdsrommet i søndre fløy.
Norsk og internasjonal kunst på høyt nivå
Gjennom sin lange historie har museet spilt en sentral rolle i nasjonsbyggingen og i formidlingen av norsk kunsthistorie. Siden den beskjedne starten har hovedtyngden i samling og utstilling ligget på norsk kunst, men takket være museets venneforening og private donasjoner har museet også internasjonal kunst på høyt nivå - ikke minst av de franske impresjonistene. Blant museets store attraksjoner er flere av Edvard Munchs hovedverk, som Skrik og Madonna.
Nasjonalgalleriets Venneforening
Nasjonalgalleriets Venneforening ble stiftet i 1917.
Besøk venneforeningens nettside for kontaktinformasjon og innmelding
Formålet til foreningen er å støtte Nasjonalgalleriet ved å skape interesse for museet og samlineane – og ved innkjøp av utenlandsk kunst.
Nasjonalgalleriet i digitalt arkiv
I forbindelse med overleveringen av mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet i september 2020 ble det åpnet et digitalt arkiv knyttet til Nasjonalgalleriets bygning og historikk. Her kan man blant annet finne eksteriør- og interiørfoto, arkitekturtegninger, kart og trykksaker som rapporter, klimamodeller, konsekvensanalyser og Nasjonalgalleriets historie.