Om Nasjonalmuseet

Om Nasjonalmuseet

Permanent Louise Bourgeois-rom i Museet for samtidskunst

I to gallerirom i Museet for samtidskunst kan du fra fredag 16. mai oppleve flere viktige verk og en fast installasjon laget av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911–2010).

I tillegg til Celle VIII (1998) vises skulpturene Quarantania (1947–53), Fée Couturière (1963) og den grafiske serien He Disappeared into Complete Silence som Bourgeois jobbet med i flere tiår (1947–2005).

Bourgeois ble berømt sent i livet for sin uredde behandling av store psykoanalytiske tema som familierelasjoner, seksualitet og menneskelige følelser som angst, sjalusi, ensomhet og sorg.

Mennesket og arkitektur

En tilbakevendende tematikk hos Louise Bourgeois er forholdet mellom mennesket og arkitektur. Celle VIII er del av en større serie installasjoner fra 1990-tallet hvor kunstneren tar for seg huset som symbolsk rom. Cellene er store burlignende konstruksjoner av glass eller stålnetting som inneholder skulpturer, objekter og tekstiler fra livet hennes.

Allerede på 1940-tallet var kunstneren inspirert av arkitektur. Quarantania er en av hennes mest omtalte skulpturer fra Personages-serien. De første verkene i serien ble laget av tre og minnet om indianske totem. Men serien er også inspirert av skyskraperne i New York.

Bourgeois arbeidet med Personages på taket av Stuyvesant’s Folly, høyhuset hvor hun bodde etter hun hadde flyttet fra Paris til «den nye verden».

På samme tid begynte Bourgeois å arbeide med grafikkserien He Disappeared Into Complete Silence som viser tornaktige arkitektoniske strukturer og klaustrofobiske interiører.

Ubehagelig og klaustrofobisk

Den hengende skulpturen Fée Couturière likner et bol, men forblir ubestemmelig. Skulpturen ble laget i en periode hvor Bourgeois jobbet med lateks og leire. Overflaten er upolert og virker uferdig. Den minner om noe organisk som er i bevegelse mer enn den ser ut som en ferdig skulptur i klassisk forstand.

En lignende skulptur fra samme tid ble stilt ut i Lucy Lippards berømte utstilling «Eccentric Abstraction» i 1966. Utstillingen la grunnlaget for stilretningen Abject Art og etablerte Bourgeois som feministisk kunstner.

Alle Bourgeois’ «hus» har noe ubehagelig og klaustrofobisk ved seg i sin ambivalente karakter av å være både beskyttende og truende. Arbeidene som vises uttrykker den stilistiske utviklingen, men også den kontinuerlige interessen for mennesket og arkitektur i Bourgeois kunstnerskap.

Den faste Bourgeois-presentasjonen er et samarbeid med Louise Bourgeois Trust og The Easton Foundation. Celle VIII ble kjøpt inn av Sparebankstiftelsen DNB i 2012 etter avtale om langtidsdeponi i Nasjonalmuseet.

Museets faste installasjoner inkluderer også Marianne Heiers Promesse de bonheur (2013), Ilya Kabakovs Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe) (1988–95), Per Inge Bjørlos Indre rom V. Målet (1990) og Richard Serras Shaft (1988).

Kurator: Andrea Kroksnes
Prosjektleder: Marthe Tveitan