DK.M.00440-korrigert.jpg
Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferd i Hardanger», 1848. Foto: Nasjonalmuseet

Nasjonalromantikken – Norsk malerkunst ca. 1830–60

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950
Omvisning

På midten av 1800-tallet ble sterke krefter samlet for å forene Norge til en selvstendig nasjon. I dette arbeidet spilte billedkunsten en sentral rolle. Fra å være opptatt av dramatiske landskaper, ble kunstnerne nå like interessert i de menneskene som bodde i dette langstrakte fedrelandet. Spennende beretninger om bjørnejakt eller vakre skildringer av norske seder og skikker ble en del av kunstnernes nasjonale oppdrag.

Vi starter med å se på et av J.C. Dahls storslåtte landskaper. Hva er det som gjør at dette kalles romantisk? Landskapet og naturkreftene fremstår som utemmede og ville, men hvor er menneskene som bebor landskapet? Hvor er de som bærer vår felles historie og kulturtradisjon videre? Vi ser på Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger. Hvorfor kan dette sies å være det ultimate nasjonalromantiske maleri i Norges kunsthistorie? Hvilke andre kunstfelt er involvert? Vi ser også på samarbeidsprosjektet hvor både Tidemands mennesker, Gudes landskap, Andreas Munchs poesi og Halfdan Kierulfs musikk er viktige deler.

 

 Tid:  45–50 minutter
 Klassetrinn: videregående
 Fag:  formgivingsfag, samfunnsfag, norsk
 Antall elever:  30
 Sted:  Nasjonalgalleriet, Universitetsgata 13